Show simple item record

dc.contributor.authorKirkeberg, Mads Ivar
dc.contributor.authorDzamarija, Minja Tea
dc.contributor.authorBratholmen, Nadine Viktoria Lunde
dc.contributor.authorStrøm, Frøydis
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-11-07T13:35:41Z
dc.date.available2019-11-07T13:35:41Z
dc.date.issued2019-07-04
dc.identifier.isbn978-82-537-9957-5
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2627242
dc.description.abstractNorskfødte med innvandrerforeldre utgjør en økende andel av befolkningen. Fra å være en svært liten gruppe med litt over 2 000 personer i 1970, eller beskjedne 0,06 prosent av den norske befolkningen, har denne gruppen økt til nesten 180 000 personer i 2019, og utgjør nå 3,4 prosent av folketallet. De fleste er fremdeles relativt unge – så mange som tre av fire er under 18 år. Kun 14 prosent er 25 år og eldre. Norskfødte med innvandrerforeldre oppnår noe svakere resultater i grunnskolen sammenlignet med den øvrige befolkningen. De har også en lavere andel som fullfører videregående opplæring. Sammenlikningen av disse gruppene gir et annet bilde når resultatene sees i lys av foreldrenes utdanning. Der foreldrene har høyeste fullførte utdanning på grunnskolenivå, oppnår norskfødte med innvandrerforeldre bedre resultater enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerbakgrunn deltar dessuten i større grad i høyere utdanning etter videregående enn den øvrige befolkningen. Når de er i voksen alder (25-39 år) jevner dette seg ut, og nær én av fire norskfødte med innvandrerforeldre har grunnskolenivå, mens nesten halvparten har universitet- og høgskolenivå – omtrent tilsvarende som den øvrige befolkningen. Et viktig mål for integreringspolitikken er å sikre økonomisk selvforsørging gjennom deltakelse i arbeidsmarkedet. I Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk må man ha en yrkesinntekt høyere enn to ganger folketrygdens grunnbeløp for å bli regnet som yrkestilknyttet. Når vi måler yrkestilknytning på denne måten finner vi at norskfødte 25-39 år med innvandrerforeldre fra India og Vietnam har en meget sterk yrkestilknytning, og ligger på nivå med, eller litt over, den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder for begge kjønn. For norskfødte kvinner og menn 25-39 år med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Pakistan, Chile og Marokko er yrkestilknytningen en del svakere målt på denne måten, og ligger klart under nivået i den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Ulik grad av deltakelse i arbeidsmarkedet bidrar mye til å forklare forskjeller i husholdningsinntekt mellom ulike grupper av norskfødte med innvandrerforeldre. Uansett husholdningstype så har norskfødte med indisk og vietnamesisk bakgrunn et høyere inntektsnivå enn norskfødte med chilenske, marokkanske, pakistanske og tyrkiske innvandrerforeldre – og også et høyere inntektsnivå enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. I parhusholdninger er det til dels store forskjeller i hvilken grad begge voksne i husholdningen er yrkestilknyttet. Andelen med minst to yrkesaktive i husholdningen er lavest blant norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia og Pakistan, og høyest blant norskfødte med bakgrunn fra Vietnam og India. Dette gjelder for både par med og uten barn. Blant norskfødte 25-39 år med pakistansk bakgrunn i parhushold med barn, har 59 prosent to eller flere yrkestilknyttede, mens dette gjelder for 53 prosent blant norskfødte med tyrkiske innvandrerforeldre. Til sammenligning er tilsvarende andel blant jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn på 83 prosent, og 86 prosent blant norskfødte med bakgrunn fra Vietnam og India. En undersøkelse av inntektsmobiliteten viser at mange norskfødte barn av innvandrerforeldre har gjort det klart bedre inntektsmessig enn sine foreldre da de var på samme alder. Mange norskfødte har langt mer utdanning enn foreldregenerasjonen, og dette har bidratt til en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet og høyere yrkesinntekter enn tilfellet var for deres innvandrerforeldre da de var på samme alder (25-39 år). Resultatene samsvarer med andre undersøkelser som viser at mange norskfødte barn av innvandrere har gjennomført en klassereise, og har plassert seg høyere i inntektsfordelingen sammenlignet med sine foreldre, og for en del også når vi sammenligner med deres jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.nb_NO
dc.description.sponsorshipKunnskapsdepartementetnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherStatistisk sentralbyrånb_NO
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2019/21
dc.subjectNorskfødte med innvandrerforeldrenb_NO
dc.titleNorskfødte med innvandrerforeldre - hvordan går det med dem? Demografi, utdanning, arbeid og inntektnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Matematikk: 410::Statistikk: 412nb_NO
dc.source.pagenumber120nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record