| dc.description.abstract | Barn og unge har rett på vanlig undersøkelse og behandling gjennom den offentlige tannhelsetjenesten. Tannregulering er ikke en del av tilbudet i det offentlige, og de som trenger regulering henvises til spesialiserte tannleger for videre undersøkelse og behandling. Utgiftene dekkes delvis av det offentlige etter fastsatte takster. Pasienter med størst behov får dekket hele behandlingen, mens de med mindre behov må betale en egenandel utover det som dekkes av offentlige midler.
I tillegg til en eventuell egenandel, må pasientene betale et prispåslag som følge av at tannlegens egne priser er høyere enn fastsatte takster. Behandlingskostnadene kan dermed bli ganske store. Mye av behandlingskostnaden belastes dermed foreldrene, som resulterer i at faktorer som foreldrenes inntekts- og utdanningsnivå kan påvirke om og eventuelt hvilken behandling som gjennomføres.
I takt med økende statlige utgifter til kjeveortopedisk behandling er det behov for mer kunnskap om barn og unge som mottar støtte til kjeveortopedisk behandling og hva som kjennetegner dem. Vi studerer mottak av refusjoner for kjeveortopedisk behandling blant barn og unge i aldersgruppen 6-20 år i perioden 2012-2018, for å kunne belyse typiske behandlingsforløp og sosioøkonomiske forskjeller.
I første del av analysen er målet å avdekke hvordan et typisk behandlingsforløp for barn og unge ser ut. I denne delen av analysen studerer vi behandlingsforløp for pasienter som har gjennomført fullstendig behandling. Vi beskriver hvor lenge det er vanlig at behandlingen varer, hvordan behandlingsforløpet varierer med alvorlighetsgrad, og estimerer samlet behandlingskostnad. Vi beregner også hvor stor andel av en fødselskohort som er i kontakt med reguleringstannlegen.
Resultatene viser at det er 112 000 pasienter som har gjennomført et komplett behandlingsforløp i løpet av perioden 2012-2018. For de som startet behandlingen i 2012, er median behandlingslengde 3 år. For pasienter med svært stort behandlingsbehov, er den totale kostnaden estimert til i underkant av 33 000 kroner. For pasienter med stort og klart behandlingsbehov er kostnaden estimert til i underkant av 30 000. Disse pasientgruppene betaler imidlertid henholdsvis 25 prosent og 60 prosent av kostnaden selv. Når vi følger ulike fødselskohorter gjennom perioden, viser våre beregninger at omtrent 60 prosent av barn og unge er i kontakt med reguleringstannlegen.
I andre del av analysen er målet å gjennomføre en sosioøkonomisk analyse av kjeveortopedisk behandling blant barn og unge. Målet er å avdekke hvordan mottak av refusjoner varierer med faktorer som kjønn, alder, alvorlighetsgrad, bosted, samt foreldrenes utdannings- og inntektsnivå. I denne delen av analysen studeres tverrsnitt av behandlede pasienter i hvert av årene 2012-2018.
Resultatene viser at det i 2018 var 201 458 barn og unge i alderen 6-20 år som mottok refusjoner for kjeveortopedisk behandling. Det er mest vanlig å ha regulering i 13-14 års alderen. Resultatene viser at det både er sosiale og regionale forskjeller i barn og unges mottak av refusjoner for kjeveortopedisk behandling. Det er vanligere å ha tannregulering blant barn med foreldre med høyt utdanningsog inntektsnivå enn blant de med foreldre med lavere utdannings- og inntektsnivå. Barn som bor i fylker på Vestlandet har også i større grad tannregulering enn barn som bor i andre fylker. I tillegg viser resultatene at innvandrerbarn har regulering i mindre grad sammenlignet med alle barn. | nb_NO |
