| dc.description.abstract | Å styrke opplæringen av fagutdannede, definert her som en person som har yrkeskompetanse dokumentert med fagbrev eller svennebrev, har vært en uttalt målsetting for den sittende regjeringen. Denne satsingen har vært begrunnet i at fylkene må utdanne flere fagutdannede for å dekke sine økende behov for kvalifiserte fagarbeidere. Ett spørsmål som melder seg i forlengelsen av dette er imidlertid i hvilken grad fagutdannede forblir i det fylket de tar utdanningen sin i?
Formålet med rapporten Mobilitet blant personer med fag-/svennebrev er å presentere deskriptiv statistikk som gir oversikt over hvor fagutdannede arbeider etter endt utdanning. En oversikt over mobilitetsmønstre til fagutdannede vil gi et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for dimensjonering av fagopplæring i de ulike fylkene. Dette gjøres ved å sammenligne hvor de fagutdannede befant seg på tidspunkt for avlagt fag- eller svennebrev og ved 4. kvartal 2017. Populasjonen er avgrenset til fagutdannede som var bosatte i Norge og i alderen 19-35 år i 2017. Datagrunnlaget bygger på tall fra Nasjonal utdanningsdatabase og System for persondata. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kompetansebehovsutvalget.
Sør-Trøndelag er fylket med størst andel bofaste fagutdannede. 86 prosent av de som avla fag-/svenneprøve i Sør-Trøndelag i løpet av de siste 5 årene var fortsatt i fylket i 2017. Tilsvarende var 77 prosent av de som avla fag-/svenneprøve for mer enn 10 år siden fortsatt bofaste ved samme tidspunkt. Akershus, Oslo, Finnmark og Sør-Trøndelag peker seg ut som fylkene som mottar flest fagutdannede fra andre fylker. Disse fylkene hadde henholdsvis 22, 33, 17 og 8 prosent flere bosatte fagutdannede i 2017 enn det de selv hadde utdannet blant de som avla fag- /svenneprøve for mer enn 10 år siden.
Som en gjennomgående tendens finner vi at majoriteten av de fagutdannede som drar ut av skolefylket sitt flytter til et av de andre fylkene i samme landsdel. Dermed blir forskjellene på strømmene av fagutdannede mindre når en sammenligner landsdelene. Østlandet er den landsdelen som mottar flest fagutdannede. Landsdelen hadde 7 prosent flere fagutdannede som bodde eller arbeidet i landsdelen enn som ble utdannet i landsdelen. Vestlandet og Nord-Norge er de to landsdelene som avgir flere fagutdannede enn de mottar og sitter igjen med henholdsvis 4 og 3 prosent færre fagutdannede enn de selv utdannet.
Personer med utdanning innen fagfeltet naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag utgjorde 67 prosent av populasjonen i denne rapporten. Sogn og Fjordane var det fylket som avga flest fagutdannede fra dette fagfeltet til andre fylker. 11 prosent færre fagutdannede med denne bakgrunnen jobbet i Sogn og Fjordane enn det fylket utdannet. Oslo på sin side, er det fylket som mottok flest fagutdannede innen dette fagfeltet med 29 prosent flere som jobbet her enn det fylket utdannet selv.
Rapporten ser også nærmere på de som var sysselsatt med en stillingsandel over 50 prosent. Fordelt etter fagfelt og kjønn pekte kvinner med bakgrunn fra helse-, sosial- og idrettsfag seg ut som gruppen med størst andel bofaste fagutdannede, 89 prosent av disse var sysselsatt i skolefylket sitt. Når vi ser på yrkeskode finner vi at de to mest bofaste gruppene blant sysselsatte er bønder, fiskere med videre, og håndverkere hvor henholdsvis 82 og 81 prosent avla fagbrev i det fylket der de var sysselsatt. Når de sysselsatte grupperes etter næring så viskes mye av forskjellene mellom yrker ut, de fleste næringene har en andel bofaste mellom 75 og 80 prosent. | nb_NO |
