Vis enkel innførsel

dc.contributor.editorOmholt, Elisabeth Løyland
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-11-08T08:59:13Z
dc.date.available2019-11-08T08:59:13Z
dc.date.issued2019-10-29
dc.identifier.isbn978-82-587-1009-4
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2627334
dc.description.abstractDe fleste innbyggerne i Norge tilhører husholdninger med relativt god økonomi, selv om befolkningen som helhet opplevde en liten nedgang i realinntektene mellom 2014 og 2017. Inntektsforskjellene var noe større i 2017 enn i 2014 og forskjellen mellom dem med høye og lave inntekter har dermed vokst noe. Samtidig har andelen personer med lavinntekt økt. I 2017 var det i alt 11,2 prosent av hele befolkningen, utenom studenter, som tilhørte en husholdning med lavinntekt, mot 10,8 prosent i 2014 og 9,6 prosent i 2011. Hovedformålet med denne publikasjonen er derfor å belyse økonomi og levekår for grupper som er overrepresentert nederst i inntektsfordelingen, som for eksempel enslige med barn, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Det går fram av rapporten at lavinntekt ofte er forbundet med det å stå utenfor eller ha en svak tilknytning til arbeidslivet. Det er særlig blant aleneboende med minste alderspensjonsnivå eller minsteytelse for uføretrygd, og blant mottakere av ulike støtteordninger som sosialhjelp, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad og supplerende stønad at det er svært mange med lavinntekt: over 65 prosent. På den annen side er det blant personer med nedsatt arbeidsevne, enslige og par med barn under 18 år og uføretrygdede at andelene med lavinntekt har økt mest mellom 2014 og 2017. Samtidig har andelene med lavinntekt blitt mindre i grupper som innvandrere fra EU/EØS etc., norskfødte med innvandrerforeldre, langtids arbeidsledige, aleneboende 67 år og eldre og alderspensjonister generelt. Noen personer kan av ulike grunner tilhøre husholdninger med lave inntekter over en relativt kort periode, som for eksempel ett år, for siden å oppleve en klar forbedring i sin husholdnings inntekter. Det er derfor færre som opplever å ha vedvarende lavinntekt, enn årlig lavinntekt. Dersom en definerer vedvarende lavinntekt på bakgrunn av den gjennomsnittlige husholdningsinntekten i en treårsperiode, hadde 9,6 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i perioden 2015 til 2017, ut i fra EUs målemetode. Andelen med vedvarende lavinntekt lå relativt stabil rundt 8 prosent i mange år frem til perioden 2010-2012. I årene etterpå har derimot andelen med vedvarende lavinntekt økt for hvert år. Et flertall av lavinntektsgruppene som vi ser på i denne rapporten opplever i større grad dårlige boforhold enn befolkningen i stort, samt at en stor del har høy boutgiftsbelastning og opplever boutgiftene som svært tyngende. Mange av gruppene rapporterer også om økonomiske problemer, og det er langt større andeler som ikke klarer å betale en uforutsett utgift enn befolkningen som helhet. Sammenlignet med befolkningen er det også klart større andeler som rapporterer om mangler av grunnleggende materielle eller sosiale goder som følge av sin økonomiske situasjon. I flere av lavinntektsgruppene er det også betydelig lavere yrkesaktivitet enn i befolkningen, noe som bidrar sterkt til deres økonomiske situasjon. Det er spesielt sosialhjelpsmottakere og innvandrere fra Afrika, Asia etc. som i størst grad rapporterer om dårlige levekår, men også enslige forsørgere, par med barn og lav inntekt, mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygdede rapporter i større grad om boligproblemer, økonomiske vansker og mangler av goder. I internasjonal sammenheng har Norge en liten andel av befolkningen under lavinntektsgrensen. Sammenlignet med nordiske land som Danmark og Finland, er likevel andelen barn i lavinntektshusholdninger relativt stor i Norge, og har vokst de siste årene. Den samme utviklingen gjelder også i Sverige. I forhold til mange EU- og OECD-land er Norge og de andre nordiske landene blant dem med minst andel som mangler materielle goder, og det er relativt få som er i risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon.nb_NO
dc.description.sponsorshipArbeids- og sosialdepartementet (ASD)nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherStatistisk sentralbyrånb_NO
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2019/33
dc.subjectLevekårnb_NO
dc.subjectLavinntektnb_NO
dc.titleØkonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Matematikk: 410::Statistikk: 412nb_NO
dc.source.pagenumber217nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel