Treffer vi? En sammenligning av forskjellige utdanningsframskrivninger

Abstract

I dette notatet evaluerer vi modellen som brukes til å framskrive arbeidsstyrke etter utdanning, og diskuterer hva slike framskrivinger kan bidra med. Vi tar for oss resultater fra MOSART, som er en mikrosimuleringsmodell, samt to modeller basert på trendforlengelse. Vi sammenligner framskrivingsmodellene med observerte tall mellom 2010 og 2018 for arbeidsstyrken etter utdanning.

Resultatene viser at den enkleste modellen med trendforlengelse overvurderer veksten for de fleste utdanningsnivåene, mens en modell justert til den samlete veksten i arbeidsstyrken i historien treffer bedre enn simuleringsmodellen MOSART på kort sikt. Vi kan ikke måle treffsikkerheten lenger enn 2018, siden vi ikke observerer arbeidsstyrken etter utdanning etter dette tidspunktet. På lenger sikt skiller modellene med trendforlengelse seg fra simuleringsmodellen MOSART. Endringstakten avtar i MOSART, mens den er konstant i modellene basert på trendforlengelse. En drivkraft i simuleringsmodellen er utskiftningen av eldre mot yngre arbeidstagere. Unge personer med høy utdanning innen forholdsvis brede fagfelt erstatter personer som går ut av arbeidsmarkedet med i gjennomsnitt lavere utdanning. Trendforlengelsene tar ikke høyde for at erstatningstempoet vil endre seg over tid. I tidsperspektivet vi sammenligner med i dette notatet har dette lite å si, mens det har større betydning når tidsperspektivet utvides