Finansiering av helse- og sosialutgifter i Norge 1990-1998

Abstract

Finansieringen av de samlede utgifter har endret seg lite i perioden 1990-1998. Staten finansierer om lag 2/3 av utgiftene, kommunene finansierer i overkant av 20 prosent, mens arbeidsgivere og arbeidstakere finansierer mellom 4 og 5 prosent av utgiftene. Totale offentlige utgifter til helse- og sosialtjenester var 290 milliarder kroner i 1998, en økning fra 180 milliarder i 1990. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 6 prosent. Utgifter til eldre, funksjonshemmede og etterlatte, hvor eldre utgjør om lag 60 prosent, utgjør om lag halvparten av de samlede offentlige utgiftene. Andelen har vært stabil i perioden 1990-1998. I 1990 ble nesten 11 prosent av utgiftene brukt under området familie og barn. Denne andelen har økt noe, og i 1998 ble 13 prosent av utgiftene brukt på familie og barn. Utgiftene til arbeidsledighet utgjorde 7 prosent av de samlede utgifter i 1990. Andelen økte til 9 prosent i 1993 og ble redusert i de påfølgende år. I 1998 utgjorde utgifter til arbeidsledighet 3 prosent av de totale utgiftene. I 1990 ble 28 prosent av utgiftene brukt under området sykdom, og andelen hadde økt til nesten 31 prosent i 1998. Boligtjenester og andre sosiale tjenester utgjør mellom 3 og 4 prosent av utgiftene. I rapporten er det inkludert egenbetalinger under områdene familie og barn, sykdom, eldre og funksjonshemmede. I 1990 utgjorde egenbetalingene nesten 13 milliarder kroner, og dette hadde økt til i underkant av 23 milliarder kroner i 1998. Som andel av bruttoutgifter til serviceytelser for disse områdene utgjorde egenbetalingene rundt 18 prosent i 1998. Denne andelen har endret seg lite i løpet av 1990-tallet