En dyster økonomisk framtid? - Beregninger fram til 2022 som illustrerer betydningen av alternative forløp for den internasjonale økonomiske utviklingen

Abstract

Norsk økonomi er inne i en konjunkturnedgang som startet i 3. kvartal 2014. Gjennom det siste året, fra 2. kvartal 2014 til 2. kvartal 2015, viser foreløpige sesongjusterte tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) en vekst i BNP Fastlands-Norge på knappe 1 prosent. Arbeidsledigheten i følge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) er sommeren 2015 steget rundt 1 prosentpoeng fra nivået rett før konjunkturomslaget i 2014. Fall i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten, blant annet forårsaket av kraftig nedgang i oljeprisen, er en dominerende faktor bak denne utviklingen.

Oljeprisen ser nå ut til å forbli relativt lav i lang tid framover. I SSBs siste prognoser fra september 2015 faller investeringene i petroleumsnæringen i årene framover slik at investeringsvolumet reduseres med en tredjedel fra 2013 til 2018. Til tross for dette anslås det at det alt i andre halvår neste år kommer et omslag til økt vekst i aktiviteten i Fastlands-Norge. Arbeidsledigheten vil i så fall kunne nå en topp i løpet av 2016 med et årsgjennomsnitt på 4,6 prosent. Den økonomiske veksten antas imidlertid ikke å bli sterk og arbeidsledigheten vil ifølge SSBs prognose ikke komme under 4 prosent før etter 2018.

Det er en rekke faktorer som bidrar til at nedgangen stopper opp i SSBs prognose. Den viktigste er den kraftige svekkelsen av norske kroner som alt har funnet sted. Den innebærer en betydelig styrking av den kostnadsmessige konkurranseevnen, noe som medfører at utviklingen i konkurranseutsatte bedrifter bedres. Lavere rente, mer ekspansiv finanspolitikk, avtakende fall i etterspørselen fra petroleumsnæringen og ikke minst noe økende vekst i norske eksportmarkeder er andre faktorer bak det forventede omslaget.

En usikker faktor er utviklingen i utlandet. Til tross for at SSBs septemberanslag lå litt på den pessimistiske siden når det gjelder utviklingen i utlandet sammenliknet med majoriteten av prognosemakere, kan det helt klart også gå mye dårligere. Dette er bakgrunnen for beregningsoppdraget fra Eika Gruppen som denne rapporten er et resultat av. Eika Gruppen ved Jan L. Andreassen har laget et scenario for den internasjonale økonomiske utviklingen hvor den internasjonale utviklingen blir svakere i tiden framover; «syv magre år».

Beregningene med KVARTS-modellen viser at en slik utvikling også vil bidra til mye svakere økonomisk forløp i Norge fram til 2018 sammenliknet med SSBs prognose. Det kommer heller ikke noe konjunkturelt omslag i løpet av beregningsperioden og det blir også en svært svak utvikling videre fram til 2022.

Eksporten øker i dette alternativet vesentlig mindre enn i SSBs prognose og det samme er tilfellet for investeringene i fastlandsnæringene. Med de svake impulsene fra utlandet viser beregningen at veksten i BNP Fastlands-Norge blir liggende rundt 0,75 prosentpoeng under trendveksten i hele beregningsperioden. Det konjunkturelle oppsvinget i andre halvår 2016 uteblir og det kommer heller ikke i de neste seks årene. Arbeidsledigheten kommer opp i 4,8 prosent som årsgjennomsnitt i 2016, mens SSBs prognose når en topp på 4,6 prosent dette året. Etter en forbigående svak forbedring i 2017 fortsetter arbeidsledigheten å øke gjennom resten av beregningsperioden med om lag ¼ prosentpoeng årlig og når 6 prosent i 2022 med forutsetningene om «syv magre år».