Evaluering av pensjonsreformen – Direkte konsekvenser for arbeidsstyrken og offentlige budsjetter
Report

View/ Open
Date
2015-08Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1733]
Abstract
Pensjonsreformen vil virke etter intensjonen på lengre sikt. Innsparingen i
utgiftene til alderspensjon blir større jo mer levealderen øker: Den årlige
besparelsen anslås å komme opp i 82 milliarder kroner i 2060. Samtidig
stimulerer reformen yrkesaktive til å stå lenger i arbeid. Omfattende
tidliguttak fører imidlertid til høyere utgifter på kort sikt med det nye
systemet.
Formålet med rapporten er å gi en oppsummering av de viktigste direkte effektene
av pensjonsreformen på utviklingen i arbeidsstyrken og de offentlige
pensjonsutgiftene.
Årlig besparelse i utgiftene til alderspensjon kan komme opp i 82
milliarder i 2060
Levealdersjusteringen er det viktigste elementet i det nye systemet som bidrar til å
redusere offentlige utgifter. Levealdersjustering innebærer at personer fra senere
fødselskull må utsette pensjoneringen for å oppnå samme årlige ytelse dersom
levealderen øker. I mellomalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger fra 2014 er det lagt til grunn at forventet levealder ved fødselen vil øke
med 6,9 år fra 2013 til 2060 for menn, og med 5,6 år for kvinner. Med denne
økningen i levealderen er den årlige innsparingen i utgiftene til alderspensjon i
2060 inkludert bosatte i utlandet anslått å komme opp i 82 milliarder kroner, eller
over 20 prosent, sammenlignet med det gamle systemet. Dette er en litt sterkere
innstramming enn tidligere anslått og skyldes blant annet at levealderen for menn
allerede har økt sterkere enn det som ble lagt til grunn under planleggingen av
reformen. Besparelsen er i liten grad påvirket av hvilke forutsetninger om
pensjoneringsatferden som legges til grunn.
185 000 flere i arbeidsstyrken som følge av pensjonsreformen
For å motvirke at pensjonsreformen medfører en for sterk reduksjon i de årlige
pensjonsytelsene, kan befolkningen motvirke levealdersjusteringen ved å utsette
pensjoneringen. Observasjonene så langt for årene 2011 til 2014 viser at
yrkesaktive som er 62 år og eldre har utsatt avgangen, men i litt mindre grad enn
det som var lagt til grunn på forhånd. Derfor er effektene på arbeidsstyrken
framover noe nedjustert. For 2060 er det anslått at pensjonsreformen isolert sett
bidrar til å øke arbeidsstyrken med 185 000 personer, eller 5,5 prosent mer enn
med det gamle systemet.
Utgiftene på kort sikt har blitt høyere enn tidligere beregnet
På kort sikt har utgiftene til alderspensjon blitt en god del høyere enn tidligere
beregnet. Dette skyldes at langt flere enn ventet har tatt ut pensjon i kombinasjon
med fortsatt yrkesaktivitet. For 2014 er utgiftene til alderspensjon anslått å bli 16
milliarder kroner høyere enn om et slikt tidliguttak ikke hadde funnet sted. Med det
nye systemet vil omfattende tidliguttak innebære lavere ytelser senere. Dette bidrar
til å trekke det offentliges utgifter til alderspensjon nedover: Etter 2020 vil
utgiftene til alderspensjon bli lavere enn om det gamle systemet hadde blitt
videreført.
Effektene av pensjonsreformen på arbeidsstyrken er avhengig av mer eller mindre
usikre forutsetninger om hvordan yrkesdeltakingen blir påvirket. Anslagene på
pensjonsutgiftene er mindre usikre enn for arbeidsstyrken ettersom innstrammingen
blir større jo tidligere uttaket finner sted og jo mer levealderen øker.