Show simple item record

dc.contributor.authorBjertnæs, Geir Haakon
dc.date.accessioned2022-08-03T12:54:30Z
dc.date.available2022-08-03T12:54:30Z
dc.date.issued2015-06
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3009990
dc.description.abstractEt økende omfang av multinasjonale selskaper lokaliserer virksomhet i land med lav skatt. Dessuten flyttes overskudd fra land med høy skatt til land med lav skatt. Dette har ført til en skattekonkurranse som kan forklare reduksjonene i bedriftsskattesatsene i EU landene de siste tiårene, se Devereux m.fl. (2008). Samtidig har den norske selskapsskattesatsen ligget på 28 prosent frem til 2014, da den ble redusert til 27 prosent. Dette har ført til en debatt om hvorvidt den norske selskapsskattesatsen bør reduseres. Denne studien analyserer velferdseffekten av å redusere den norske selskapsbeskatningen. Studien benytter den intertemporale, disaggregerte generelle likevektsmodellen, MSG6 for norsk økonomi til å kvantifisere velferdseffekten av å redusere selskaps- og kapitalinntektsskatten fra 28 til 25 prosent. Den offentlige budsjettbalansen opprettholdes ved en samtidig økning i skatten på personinntekt. Modellsimuleringene viser at en slik provenynøytral skattereform genererer en velferdsgevinst når det antas at skattelette som også tilfaller utenlandske kapitaleiere stimulerer investeringene. Velferdseffekten er marginalt negativ i et mer pessimistisk scenario der slik skattelette ikke stimulerer investeringene. Hovedforklaringen er at redusert selskaps- og kapitalinntektsbeskatning forbedrer allokeringen av spareformer fordi boliginvesteringene faller når rentefradraget reduseres. Skatteletten stimulerer også produktiviteten i produksjonen og sluttforbruket, og dermed velferden. I tilfeller der redusert selskapsbeskatning fører til et redusert kapitalavkastningskrav, vil investeringene øke. Dette øker kapital per arbeider, som igjen presser opp lønningene. Dermed øker tilbudet av arbeid, som sammen med økningen i realkapitalbeholdningen genererer en økning i BNP. Dette gir økte konsummuligheter, og økt velferd. Ulempen ved reformen er at deler av skatteletten tilfaller utenlandske kapitaleiere. Dessuten vil økningen i inntektsskatten øke skattekilen i arbeidsmarkedet, og på denne måten forsterker velferdskostnaden forbundet med at arbeidstilbudet påvirkes av skatter. Mange aspekter ved endringer i selskap- og kapitalbeskatning, slik som fordelingseffekten og at redusert kapitalinntektsskatt kan føre til økt skatteomgåelse ved at arbeidsinntekt føres som kapitalinntekt, er utelatt i denne analysen. Dette er også relevante velferdsøkonomiske effekter som vil modifisere konklusjonene fra modellanalysen, med mindre de kan motvirkes ved å endre andre skatter.en_US
dc.description.sponsorshipProsjektet er finansiert av Finansdepartementet, i forbindelse med skatteutvalgets arbeid.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2015/27
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectSelskapsbeskatningen_US
dc.subjectSelskapsskatten_US
dc.titleVelferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norgeen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber29en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal