dc.contributor.author | Bjertnæs, Geir Haakon | |
dc.date.accessioned | 2022-08-03T12:54:30Z | |
dc.date.available | 2022-08-03T12:54:30Z | |
dc.date.issued | 2015-06 | |
dc.identifier.issn | 0806-2056 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3009990 | |
dc.description.abstract | Et økende omfang av multinasjonale selskaper lokaliserer virksomhet i land med
lav skatt. Dessuten flyttes overskudd fra land med høy skatt til land med lav skatt.
Dette har ført til en skattekonkurranse som kan forklare reduksjonene i bedriftsskattesatsene i EU landene de siste tiårene, se Devereux m.fl. (2008). Samtidig har
den norske selskapsskattesatsen ligget på 28 prosent frem til 2014, da den ble
redusert til 27 prosent. Dette har ført til en debatt om hvorvidt den norske selskapsskattesatsen bør reduseres.
Denne studien analyserer velferdseffekten av å redusere den norske selskapsbeskatningen. Studien benytter den intertemporale, disaggregerte generelle
likevektsmodellen, MSG6 for norsk økonomi til å kvantifisere velferdseffekten av
å redusere selskaps- og kapitalinntektsskatten fra 28 til 25 prosent. Den offentlige
budsjettbalansen opprettholdes ved en samtidig økning i skatten på personinntekt.
Modellsimuleringene viser at en slik provenynøytral skattereform genererer en
velferdsgevinst når det antas at skattelette som også tilfaller utenlandske
kapitaleiere stimulerer investeringene. Velferdseffekten er marginalt negativ i et
mer pessimistisk scenario der slik skattelette ikke stimulerer investeringene.
Hovedforklaringen er at redusert selskaps- og kapitalinntektsbeskatning forbedrer
allokeringen av spareformer fordi boliginvesteringene faller når rentefradraget
reduseres. Skatteletten stimulerer også produktiviteten i produksjonen og
sluttforbruket, og dermed velferden. I tilfeller der redusert selskapsbeskatning fører
til et redusert kapitalavkastningskrav, vil investeringene øke. Dette øker kapital per
arbeider, som igjen presser opp lønningene. Dermed øker tilbudet av arbeid, som
sammen med økningen i realkapitalbeholdningen genererer en økning i BNP. Dette
gir økte konsummuligheter, og økt velferd. Ulempen ved reformen er at deler av
skatteletten tilfaller utenlandske kapitaleiere. Dessuten vil økningen i inntektsskatten øke skattekilen i arbeidsmarkedet, og på denne måten forsterker velferdskostnaden forbundet med at arbeidstilbudet påvirkes av skatter.
Mange aspekter ved endringer i selskap- og kapitalbeskatning, slik som fordelingseffekten og at redusert kapitalinntektsskatt kan føre til økt skatteomgåelse ved at
arbeidsinntekt føres som kapitalinntekt, er utelatt i denne analysen. Dette er også
relevante velferdsøkonomiske effekter som vil modifisere konklusjonene fra
modellanalysen, med mindre de kan motvirkes ved å endre andre skatter. | en_US |
dc.description.sponsorship | Prosjektet er finansiert av Finansdepartementet, i forbindelse med skatteutvalgets arbeid. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Rapporter;2015/27 | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | Selskapsbeskatning | en_US |
dc.subject | Selskapsskatt | en_US |
dc.title | Velferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norge | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.source.pagenumber | 29 | en_US |