Bruk av gjødselressurser i jordbruket 2013. Metodebeskrivelse og resultater fra en utvalgsbasert undersøkelse
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3010327Utgivelsesdato
2015-05Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1713]
Sammendrag
Gjødselressurser har stor betydning for jordbruket, både i forhold til økonomi,
agronomi og miljøpåvirkning. Forrige undersøkelse om lagring og bruk av
husdyrgjødsel ble gjennomført i år 2000. Forvaltningen har derfor behov for
kunnskapsoppdatering som grunnlag for å sette inn tiltak for å ivareta forpliktelser i
Gøteborgprotokollen, samt arbeidet med ny husdyrgjødselforskrift. Samtidig ser
Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet behov for å styrke datagrunnlaget for
utslippsregnskapet til luft og for utvikling av regionaliserte næringsstoffbalanser
for jordbruket.
Statistisk sentralbyrå har for 2013 gjennomført en utvalgsbasert undersøkelse for å
kartlegge bruk av mineral- og husdyrgjødsel i følgende vekster: eng til slått og
beite, innmarksbeite, andre grovfôrvekster, potet, løk, blomkål/brokkoli, gulrot,
bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Til sammen dekket disse vekstene
om lag 94 prosent av totalt jordbruksareal i drift i 2013. Videre tar undersøkelsen
for seg praksis rundt lagring og spredning av husdyrgjødsel.
Basispopulasjonen for undersøkelsen var 37 997 jordbruksbedrifter, og fra denne
ble det trukket et utvalg på 4 900 bedrifter. Undersøkelsen, som det var frivillig å
svare på, resulterte i en svarprosent på 64.
Undersøkelsen viser at ble det brukt gjødsel minst én gang på 8,3 millioner dekar,
eller 90 prosent av jordbruksarealet i 2013. Mineralgjødsel ble brukt på 82 prosent
av jordbruksarealet, mens husdyrgjødsel ble tilført på 41 prosent av arealet. Det er
beregnet at i alt 124 780 tonn nitrogen (tot-N), 15 200 tonn fosfor (P) og 72 040
tonn kalium (K) ble tilført på jordbruksarealet i Norge i 2013.
Eng til slått og beite (overflatedyrket eng og fulldyrket eng) utgjør en stor del av
det dyrka arealet i Norge. Beregninger viser at det i alt ble tilført 70 550 tonn
nitrogen (tot-N) og 7 890 tonn fosfor på etablert eng. Det betyr at 56 prosent av alt
nitrogen og 52 prosent av alt fosfor som ble tilført jordbruket i 2013, ble brukt på
etablert eng til slått og beite. I gjennomsnitt ble det tilført 17,7 kg nitrogen og 2,0
kg fosfor per dekar eng til slått og beite som ble gjødslet. Gjødslet innmarksbeite
ble tilført moderate mengder gjødsel; i gjennomsnitt 9,4 kg nitrogen og 1,1 kg
fosfor per dekar.
Hoveddelen av husdyrgjødsla på etablert eng blir spredd med breispreder (57
prosent). Mengde husdyrgjødsel spredd med stripespreder og nedfeller har økt fra 7
prosent i år 2000 til 19 prosent i 2013. Stripespreder og utstyr for direkte nedfelling
av gjødsla reduserer ammoniakktapet ved spredning.
Areal av åpen åker omfatter alt areal som årlig blir jordarbeidet og sådd på nytt. Så
godt som hele dette arealet ble tilført gjødsel. Mineralgjødsel ble tilført 93 prosent
av arealet, mens 30 prosent ble gjødslet med husdyrgjødsel. I alt ble det tilført
45 740 tonn nitrogen på åpen åker. Blant kornslagene varierte gjennomsnittlig
tilført mengde nitrogen per dekar fra 15,4 kg i høsthvete til 11,3 kg i havre.
Når husdyrgjødsel blir spredd på åpen åker, har tid fra spredning til nedmolding
stor betydning for tap av ammoniakk og lystgass. I 2013 ble gjødsla på 56 prosent
av åpen åkerareal nedmoldet i løpet av 4-12 timer etter spredning. På 28 prosent av
arealet foregikk nedmolding innen 4 timer etter spredning. Tilsvarende andel i år
2000 var 16 prosent.
Undersøkelsen omfatter lagring av gjødsel fra storfe, svin, sau, geit, hest og fjørfe.
Lagring av gjødsel fra storfe utgjorde den største andelen av en totalt lagret
mengde beregnet til 60 030 tonn nitrogen (tot-N). Gjødsel fra mjølkekyr ble i
hovedsak lagret i gjødselkjeller for bløtgjødsel (75 prosent) og i utendørs
gjødselkum (23 prosent). Gjødsel fra ammekyr blir i større grad lagret som fast
Rapporter 2015/24 Bruk av gjødselressurser i jordbruket 2013
Statistisk sentralbyrå 5
gjødsel, med 12 prosent utendørs direkte på bakken, 12 prosent som innendørs talle
og 4 prosent som utendørs talle.
Bruk av gjødselkum for lagring av gjødsel fra gris har økt betydelig fra år 2000 da
13 prosent av gjødsla innen hovedproduksjon «svin» ble lagret i utendørs
gjødselkum. I 2013 ble 30 prosent av gjødsla fra gris lagret i utendørs gjødselkum
og 63 prosent som bløtgjødsel i gjødselkjeller. Bruk av dekke på utendørs
gjødselkum bidrar til mindre tap av nitrogen til luft, i tillegg til mindre luktplager.
Undersøkelsen viser at bruk av dekke er langt mer vanlig for lagring av gjødsel fra
gris enn det er for storfegjødsel. Mens 36 prosent av lagret mengde grisegjødsel i
gjødselkum hadde dekke, var tilsvarende andel 26 prosent for storfegjødsel. Bruk
av dekke er særlig utbredt i Rogaland.
Hoveddelen av gjødsel fra verpehøns lagres som fast gjødsel i
gjødselkjeller/gjødselhus (55 prosent), mens storparten av gjødsla fra fjørfe for
slakt blir lagret utendørs direkte på bakken (82 prosent). Av gjødsel som lagres
utendørs direkte på bakken ble nesten to tredjedeler lagret uten tak eller annet
dekke.