Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGundersen, Geir Inge
dc.contributor.authorHeldal, Johan
dc.coverage.spatialNorgeen_US
dc.date.accessioned2022-08-05T10:31:44Z
dc.date.available2022-08-05T10:31:44Z
dc.date.issued2015-05
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3010327
dc.description.abstractGjødselressurser har stor betydning for jordbruket, både i forhold til økonomi, agronomi og miljøpåvirkning. Forrige undersøkelse om lagring og bruk av husdyrgjødsel ble gjennomført i år 2000. Forvaltningen har derfor behov for kunnskapsoppdatering som grunnlag for å sette inn tiltak for å ivareta forpliktelser i Gøteborgprotokollen, samt arbeidet med ny husdyrgjødselforskrift. Samtidig ser Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet behov for å styrke datagrunnlaget for utslippsregnskapet til luft og for utvikling av regionaliserte næringsstoffbalanser for jordbruket. Statistisk sentralbyrå har for 2013 gjennomført en utvalgsbasert undersøkelse for å kartlegge bruk av mineral- og husdyrgjødsel i følgende vekster: eng til slått og beite, innmarksbeite, andre grovfôrvekster, potet, løk, blomkål/brokkoli, gulrot, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Til sammen dekket disse vekstene om lag 94 prosent av totalt jordbruksareal i drift i 2013. Videre tar undersøkelsen for seg praksis rundt lagring og spredning av husdyrgjødsel. Basispopulasjonen for undersøkelsen var 37 997 jordbruksbedrifter, og fra denne ble det trukket et utvalg på 4 900 bedrifter. Undersøkelsen, som det var frivillig å svare på, resulterte i en svarprosent på 64. Undersøkelsen viser at ble det brukt gjødsel minst én gang på 8,3 millioner dekar, eller 90 prosent av jordbruksarealet i 2013. Mineralgjødsel ble brukt på 82 prosent av jordbruksarealet, mens husdyrgjødsel ble tilført på 41 prosent av arealet. Det er beregnet at i alt 124 780 tonn nitrogen (tot-N), 15 200 tonn fosfor (P) og 72 040 tonn kalium (K) ble tilført på jordbruksarealet i Norge i 2013. Eng til slått og beite (overflatedyrket eng og fulldyrket eng) utgjør en stor del av det dyrka arealet i Norge. Beregninger viser at det i alt ble tilført 70 550 tonn nitrogen (tot-N) og 7 890 tonn fosfor på etablert eng. Det betyr at 56 prosent av alt nitrogen og 52 prosent av alt fosfor som ble tilført jordbruket i 2013, ble brukt på etablert eng til slått og beite. I gjennomsnitt ble det tilført 17,7 kg nitrogen og 2,0 kg fosfor per dekar eng til slått og beite som ble gjødslet. Gjødslet innmarksbeite ble tilført moderate mengder gjødsel; i gjennomsnitt 9,4 kg nitrogen og 1,1 kg fosfor per dekar. Hoveddelen av husdyrgjødsla på etablert eng blir spredd med breispreder (57 prosent). Mengde husdyrgjødsel spredd med stripespreder og nedfeller har økt fra 7 prosent i år 2000 til 19 prosent i 2013. Stripespreder og utstyr for direkte nedfelling av gjødsla reduserer ammoniakktapet ved spredning. Areal av åpen åker omfatter alt areal som årlig blir jordarbeidet og sådd på nytt. Så godt som hele dette arealet ble tilført gjødsel. Mineralgjødsel ble tilført 93 prosent av arealet, mens 30 prosent ble gjødslet med husdyrgjødsel. I alt ble det tilført 45 740 tonn nitrogen på åpen åker. Blant kornslagene varierte gjennomsnittlig tilført mengde nitrogen per dekar fra 15,4 kg i høsthvete til 11,3 kg i havre. Når husdyrgjødsel blir spredd på åpen åker, har tid fra spredning til nedmolding stor betydning for tap av ammoniakk og lystgass. I 2013 ble gjødsla på 56 prosent av åpen åkerareal nedmoldet i løpet av 4-12 timer etter spredning. På 28 prosent av arealet foregikk nedmolding innen 4 timer etter spredning. Tilsvarende andel i år 2000 var 16 prosent. Undersøkelsen omfatter lagring av gjødsel fra storfe, svin, sau, geit, hest og fjørfe. Lagring av gjødsel fra storfe utgjorde den største andelen av en totalt lagret mengde beregnet til 60 030 tonn nitrogen (tot-N). Gjødsel fra mjølkekyr ble i hovedsak lagret i gjødselkjeller for bløtgjødsel (75 prosent) og i utendørs gjødselkum (23 prosent). Gjødsel fra ammekyr blir i større grad lagret som fast Rapporter 2015/24 Bruk av gjødselressurser i jordbruket 2013 Statistisk sentralbyrå 5 gjødsel, med 12 prosent utendørs direkte på bakken, 12 prosent som innendørs talle og 4 prosent som utendørs talle. Bruk av gjødselkum for lagring av gjødsel fra gris har økt betydelig fra år 2000 da 13 prosent av gjødsla innen hovedproduksjon «svin» ble lagret i utendørs gjødselkum. I 2013 ble 30 prosent av gjødsla fra gris lagret i utendørs gjødselkum og 63 prosent som bløtgjødsel i gjødselkjeller. Bruk av dekke på utendørs gjødselkum bidrar til mindre tap av nitrogen til luft, i tillegg til mindre luktplager. Undersøkelsen viser at bruk av dekke er langt mer vanlig for lagring av gjødsel fra gris enn det er for storfegjødsel. Mens 36 prosent av lagret mengde grisegjødsel i gjødselkum hadde dekke, var tilsvarende andel 26 prosent for storfegjødsel. Bruk av dekke er særlig utbredt i Rogaland. Hoveddelen av gjødsel fra verpehøns lagres som fast gjødsel i gjødselkjeller/gjødselhus (55 prosent), mens storparten av gjødsla fra fjørfe for slakt blir lagret utendørs direkte på bakken (82 prosent). Av gjødsel som lagres utendørs direkte på bakken ble nesten to tredjedeler lagret uten tak eller annet dekke.en_US
dc.description.sponsorshipLandbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet har bidratt med finansiell støtte til gjennomføringen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2015/24
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectJordbruken_US
dc.subjectJordbruksproduksjonen_US
dc.subjectGjødselbruken_US
dc.subjectLagring av husdyrgjødselen_US
dc.subjectUndersøkelsesmetoderen_US
dc.titleBruk av gjødselressurser i jordbruket 2013. Metodebeskrivelse og resultater fra en utvalgsbasert undersøkelseen_US
dc.typeReporten_US
dc.source.pagenumber86en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal