Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHaagensen, Trine
dc.coverage.spatialNorgeen_US
dc.date.accessioned2022-08-08T07:30:44Z
dc.date.available2022-08-08T07:30:44Z
dc.date.issued2015-04
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3010514
dc.description.abstractDenne rapporten inneholder utvalgte indikatorer og statistikk som beskriver miljøstatus og miljøutviklingen i de ti største kommunene etter folketall, samt i to storbyregioner i Norge. Disse i alt 13 kommunene inngikk i programmet «Framtidens byer». Per 1. januar 2015 var det i underkant av 1,9 millioner innbyggere i «Framtidens byer», tilsvarende 36 prosent av Norges befolkning. Tettstedsarealet per innbygger er redusert i «Framtidens byer» samlet sett i årene 2000-2013, og er i tråd med målet om ”tettere byer”. Fortettingsgraden har imidlertid blitt redusert i perioden 2003-2013, noe som tilsier at nye bygg i mindre grad blir oppført innenfor de allerede etablerte tettstedsgrensene. Tilgangen til leke- og rekreasjonsarealer og nærturterreng i «Framtidens byer» og landet som helhet har økt i perioden 2011 til 2013, men er noe lavere samlet sett for «Framtidens byer» sammenlignet med landet som helhet. Bruken av miljøvennlige transportmidler gikk opp noe i perioden 2001-2013 samlet sett i «Framtidens byer». Tilbudet av gang- og sykkelveier viser i perioden 2001-2013 en svak økning blant «Framtidens byer», men forholdet «km gang- og sykkelvei per 1 000 innbygger» er langt lavere i «Framtidens byer» sammenlignet med landsgjennomsnittet. Biltetthet for personbiler har samlet sett økt i «Framtidens byer» i perioden 2005-2013. Totalt antall registrerte personbiler siste år ved utgangen av 2013, tilsier at flere husholdninger har to eller flere biler. Kjørelengde for personbiler i «Framtidens byer» har også økt i perioden 2005- 2013, det har imidlertid vært en reduksjon i perioden 2009-2013. For partikler (PM10) hadde «Framtidens byer», med unntak av to kommuner, overskridelser av grenseverdien i 2014. For NO2 var det derimot kun to kommuner blant «Framtidens byer» som hadde overskridelser i 2014. Andel varehandel i hovedsentrum viser en negativ utvikling i perioden 2006- 2013, og det ser ut til at varehandelen i hovedsentrum taper i konkurransen mot andre kjøpesentra. Andel av befolkningen som har mindre enn 500 meter til dagligvarebutikk har hatt en svak positiv utvikling i perioden 2006-2014. Andel barn med kort vei til barnehage og skole har i samme periode økt både for «Framtidens byer» og for landet som helhet. Antall miljøsertifiserte bedrifter viser en økning i perioden 2010-2014. I «Framtidens byer» har strømforbruket totalt og per innbygger økt i perioden 2011 og 2012. «Husholdninger og jordbruk» var den største forbrukergruppen i 2012, mens for landet samlet sett var det forbrukergruppen «Bergdrift, industri, mm.» som hadde høyest forbruk. I kommunenes eiendomsforvaltning (egne bygg), var strøm hovedkilden blant de ulike energivarene i samtlige av «Framtidens byer» i 2013. Andel fornybar energi er over 90 prosent av samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning (egne bygg) for «Framtidens byer» sammenlagt samme år. I fylkene der «Framtidens byer» er lokalisert har utslipp av klimagasser økt fra 2009 til 2012, mens det i samme periode har vært en reduksjon i utslipp av klimagasser per innbygger. Industri og bergverk står for størst andel utslipp etter viktige utslippskilder i 2012, mens veitrafikk følger like etter. Utslipp av klimagasser fra veitrafikk for disse fylkene samlet sett har hatt en økning i utslipp i perioden 2009 til 2012, men også her en reduksjon per innbygger. Det er utslipp fra lette kjøretøy som dominerer. Indikatorene over husholdningsavfall i kommune i perioden 2007 til 2013, viser at antall innsamlingsordninger av ulike avfallsfraksjoner for «Framtidens byer» totalt sett har holdt seg stabil, mens det har vært en mindre økning i gjennomsnittet av husholdningsavfall per innbygger for «Framtidens byer». Materialgjenvinning og forbrenning av husholdningsavfall anses imidlertid som miljøvennlig håndtering, og sammenlagt er dette de viktigste handteringsmåtene for husholdningsavfallet og har hatt en økning i perioden 2007 til 2013.en_US
dc.description.sponsorshipArbeidet er finansiert av Kommunalog moderniseringsdepartementet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2015/20
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectIndikatoreren_US
dc.subjectMiljøen_US
dc.subjectArealutnyttelseen_US
dc.subjectTransport og samferdselen_US
dc.subjectLokal luftforurensingen_US
dc.subjectVarehandelen_US
dc.subjectEnergibruken_US
dc.subjectKlimagasseren_US
dc.subjectFramtidens byeren_US
dc.titleByer og miljø. Indikatorer for miljøutviklingen i ”Framtidens byer”en_US
dc.typeReporten_US
dc.source.pagenumber109en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal