Hvem tar mer formell utdanning og hvorfor? Deltakelse i kompetanseutvikling blant voksne i alderen 30–69 år
Report
View/ Open
Date
2024-06Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1704]
Abstract
Formålet med denne rapporten er å belyse deltakelse i organisert opplæring basert på resultater fra
undersøkelsen om læring blant voksne, som ble gjennomført i 2022. Undersøkelsen kartlegger
deltakelse i ulike former for kompetanseutvikling siste 12 måneder før intervjutidspunktet.
Organisert læring kan skje gjennom deltakelse i det formelle utdanningssystemet eller gjennom
ikke-formell opplæring, som kurs og seminarer. Rapporten belyser deltakelse i formell utdanning
blant voksne i alderen 30–69 år og kartlegger hvem som deltar i utdanning, kjennetegn ved
utdanningen, motivasjon for å ta utdanning og hvilke resultater utdanningen har gitt. I tillegg
kartlegger rapporten kjennetegn ved voksne som ikke deltok i organisert opplæring gjennom
formell utdanning eller ikke-formell opplæring, og hva som oppleves som hindringer for deltakelse.
Rundt 9 prosent av voksne i alderen 30–69 år tok formell utdanning i 2022. Blant deltakerne var det
en overvekt av kvinner og personer med universitets- og høgskoleutdanning som sitt høyeste
fullførte utdanningsnivå. Over halvparten av deltakerne var i aldersgruppen 30–39 år. Mye av
utdanningen som ble tatt, 60 prosent, var på universitets- og høgskolenivå, mens utdanninger
innenfor høyere yrkesfaglig utdanning utgjorde 20 prosent av utdanningene tatt av voksne i alderen
30–69 år. De mest utbredte fagfeltene for utdanning var helse og lærer- og pedagogikkutdanning. For
over 7 av 10 deltakere hadde det gått minst 5 år fra de oppnådde sitt høyeste fullførte utdannings nivå til de begynte på utdanningen de tok siste 12 måneder. Det store flertallet av deltakerne fikk
undervisningen som en kombinasjon av både fysisk og digital undervisning. Kun 1 av 4 deltakere
hadde utelukkende fysisk undervisning.
Det kan være mange grunner til å ta utdanning, og de viktigste faktorene som motiverte deltakerne
til å ta mer utdanning var muligheten for å få eller bytte jobb og yrke, samt å få mer kunnskap om et
felt en er interessert i. De viktigste utfallene etter endt utdanning var at en har opplevd personlig
utvikling og at en gjør en bedre jobb, men likevel kan det også tenkes at deltakelse i utdanning kan
gi flere utfall i fremtiden.
54 prosent av voksne deltok enten i formell utdanning eller ikke-formell opplæring i 2022. Det vil si
at 46 prosent av voksne i alderen 30–69 år ikke deltok i organisert opplæring siste 12 måneder. Blant
personer som ikke deltok i utdanning eller opplæring, var det en overvekt av menn, og 6 av 10 av de
som ikke deltok, var i aldersgruppene 50–59 år og 60–69 år. Flesteparten av personer som ikke
deltok i organisert opplæring, 7 av 10, har grunnskole eller videregående som sin høyeste fullførte
utdanning.
Blant personer som ikke deltok i organisert opplæring, hadde rundt 80 prosent ikke et ønske om å
delta i opplæring. Både personlige grunner og aspekter ved selve opplæringstilbudet var hindringer
for deltakelse i organisert opplæring. Familieforpliktelser var en av de største hindringene. At
opplæringen var for dyr, eller på et tidspunkt som ikke passet, var også vanlige hindringer. Blant
personer som ikke deltok i organisert opplæring, men som hadde et ønske om å delta, var
kostnader den største hindringen for 21 prosent.