Holdninger til innvandrere og innvandring 2024

Abstract

Etter et par år med markant mer positive holdninger til innvandrere og innvandring, viser årets undersøkelse en tilbakegang til et nivå nærmere årene før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Vi tolker dette som å blant annet reflektere en «normalisering» av fokuset på innvandring. På de fleste spørsmålene i undersøkelsen er det med andre ord klart mindre positive holdninger til innvandrere enn året før, som var et år med spesielt positive svar i undersøkelsen. I det store og det hele er likevel hovedmønsteret at holdningene til innvandrere og innvandring er positive. Et mindretall mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet eller at de misbruker sosiale velferdsordninger. De fleste er samtidig enige i at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge og at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. For noen spørsmål er det større uenighet mellom respondentene som har svart på undersøkelsen. Dette gjelder blant annet utsagnet om at innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. På dette spørsmålet, som omhandler integreringen av innvandrere, er om lag halvparten uenig, mens en tredjedel svarer at de er enige. Det samme gjelder spørsmålet om hvor lett eller vanskelig det bør være for asylsøkere og flyktninger å få opphold i Norge. Her svarer om lag halvparten at de mener at tilgangen til opphold bør være som den er i dag, og andelene som mener det bør være henholdsvis lettere og vanskeligere er om lag like store – henholdsvis 18 og 19 prosent. Mønstrene vi ser i undersøkelsen er i stor grad stabile fra tidligere undersøkelser, og endrer seg kun i begrenset grad fra ett år til et annet. Endringer over tid går først og fremst i mer positiv/liberal retning. Vi ser videre at kontakten med innvandrere fortsetter å øke. Et stort flertall har kontakt med innvandrere på én eller flere arenaer, og de som har kontakt med innvandrere oppgir i de aller fleste tilfellene å ha i hovedsak positiv erfaring med dette. Som i tidligere undersøkelser ser vi at holdningene til innvandrere og innvandring varierer med bakgrunnskjennetegn ved respondenten. Mange av disse forholdene er noenlunde like på tvers av undersøkelsene: kvinner, yngre og studenter tenderer til å være mer positive enn henholdsvis menn, eldre og trygdede og pensjonister. De klareste sammenhengene ser vi mellom holdninger og graden av kontakt og utdanningsnivå. Disse kjennetegnene synes å ligge bak en del av de andre forskjellene vi ser når vi sammenligner holdninger etter andre kjennetegn. Personer som bor i tettbygde strøk har ofte mer positive holdninger enn de som bor i spredtbygde områder. I årets undersøkelse ser vi imidlertid at personer i tettbygde strøk er noe mer enige i at innvandrere flest er en kilde til utrygghet enn vi har sett tidligere. Et nytt bakgrunnskjennetegn, som er tatt med i analysen i årets undersøkelse, er respondentenes inntekt. Høyere inntekt synes å henge sammen med mer positive holdninger på en del av utsagnene i undersøkelsen, men noe synes også å ha sammenheng med økonomisk hovedaktivitet og ulikt utdanningsnivå mellom inntektsgruppene. Bruttoutvalget til denne undersøkelsen er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk repre sentativt utvalg av målpopulasjonen. På grunn av frafall kan det oppstå skjevheter i nettoutvalget. Dette kompenseres ved å bruke frafallsvekter basert på kjønn, alder og utdanning. Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget. I kapittel 3 ser vi på noen hendelser og utviklingstrender i samfunnet som kan tenkes å påvirke holdninger til innvandrere og innvandring i årets undersøkelse. Kapittel 4 presenterer hovedresultater fra undersøkelsen, med vekt på de langsiktige endringene som har skjedd i perioden fra 2002 til 2024. I kapittel 5 tar vi for oss endringer fra i fjor, med fokus på de endringene som er statistisk signifikante. I kapittel 6 ser vi nærmere på holdninger etter bakgrunnskjennemerker ved respondentene. Her ser vi både på bivariate og multivariate sammenhenger.