dc.description.abstract | Etter et par år med markant mer positive holdninger til innvandrere og innvandring, viser årets
undersøkelse en tilbakegang til et nivå nærmere årene før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i
2022. Vi tolker dette som å blant annet reflektere en «normalisering» av fokuset på innvandring. På
de fleste spørsmålene i undersøkelsen er det med andre ord klart mindre positive holdninger til
innvandrere enn året før, som var et år med spesielt positive svar i undersøkelsen.
I det store og det hele er likevel hovedmønsteret at holdningene til innvandrere og innvandring er
positive. Et mindretall mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet eller at de misbruker
sosiale velferdsordninger. De fleste er samtidig enige i at innvandrere beriker det kulturelle livet i
Norge og at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv.
For noen spørsmål er det større uenighet mellom respondentene som har svart på undersøkelsen.
Dette gjelder blant annet utsagnet om at innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn
som mulig. På dette spørsmålet, som omhandler integreringen av innvandrere, er om lag halvparten
uenig, mens en tredjedel svarer at de er enige. Det samme gjelder spørsmålet om hvor lett eller
vanskelig det bør være for asylsøkere og flyktninger å få opphold i Norge. Her svarer om lag
halvparten at de mener at tilgangen til opphold bør være som den er i dag, og andelene som mener
det bør være henholdsvis lettere og vanskeligere er om lag like store – henholdsvis 18 og 19 prosent.
Mønstrene vi ser i undersøkelsen er i stor grad stabile fra tidligere undersøkelser, og endrer seg kun
i begrenset grad fra ett år til et annet. Endringer over tid går først og fremst i mer positiv/liberal
retning.
Vi ser videre at kontakten med innvandrere fortsetter å øke. Et stort flertall har kontakt med
innvandrere på én eller flere arenaer, og de som har kontakt med innvandrere oppgir i de aller
fleste tilfellene å ha i hovedsak positiv erfaring med dette.
Som i tidligere undersøkelser ser vi at holdningene til innvandrere og innvandring varierer med
bakgrunnskjennetegn ved respondenten. Mange av disse forholdene er noenlunde like på tvers av
undersøkelsene: kvinner, yngre og studenter tenderer til å være mer positive enn henholdsvis
menn, eldre og trygdede og pensjonister. De klareste sammenhengene ser vi mellom holdninger og
graden av kontakt og utdanningsnivå. Disse kjennetegnene synes å ligge bak en del av de andre
forskjellene vi ser når vi sammenligner holdninger etter andre kjennetegn. Personer som bor i
tettbygde strøk har ofte mer positive holdninger enn de som bor i spredtbygde områder. I årets
undersøkelse ser vi imidlertid at personer i tettbygde strøk er noe mer enige i at innvandrere flest er
en kilde til utrygghet enn vi har sett tidligere.
Et nytt bakgrunnskjennetegn, som er tatt med i analysen i årets undersøkelse, er respondentenes
inntekt. Høyere inntekt synes å henge sammen med mer positive holdninger på en del av utsagnene
i undersøkelsen, men noe synes også å ha sammenheng med økonomisk hovedaktivitet og ulikt
utdanningsnivå mellom inntektsgruppene.
Bruttoutvalget til denne undersøkelsen er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk repre sentativt utvalg av målpopulasjonen. På grunn av frafall kan det oppstå skjevheter i nettoutvalget.
Dette kompenseres ved å bruke frafallsvekter basert på kjønn, alder og utdanning.
Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget. I kapittel 3 ser vi på noen hendelser og
utviklingstrender i samfunnet som kan tenkes å påvirke holdninger til innvandrere og innvandring i
årets undersøkelse. Kapittel 4 presenterer hovedresultater fra undersøkelsen, med vekt på de
langsiktige endringene som har skjedd i perioden fra 2002 til 2024. I kapittel 5 tar vi for oss
endringer fra i fjor, med fokus på de endringene som er statistisk signifikante. I kapittel 6 ser vi
nærmere på holdninger etter bakgrunnskjennemerker ved respondentene. Her ser vi både på
bivariate og multivariate sammenhenger. | en_US |