Øke svarprosenten blant innvandrere i Livkvalitetsundersøkelsen. Vurdering og anbefalinger om oversettelse til flere språk

Abstract

Livskvalitetsundersøkelsen ble publisert første gang i 2020, har blitt publisert årlig siden og skal nå inngå i Statistisk sentralbyrås faste produksjonsløp. Basert på de tre årgangene av undersøkelsen som i dag finnes er det, i likhet med andre surveyundersøkelser, lavere svarprosent blant innvandrere sammenliknet med befolkningen. I 2020 var svarprosenten blant innvandrere 29 prosent, mens resten av befolkningen hadde en svarprosent på 47. Et godt kunnskapsgrunnlag om innvandrere er viktig. Derfor utforsker dette notatet om det er hensiktsmessig å oversette undersøkelsen til flere språk og diskuterer hvilken betydning oversettelse kan ha for svarprosenten. Dernest vurderes hvilke språk som skal prioriteres. Kapittel 1 beskriver problemstillingen og hvorfor det er viktig med et godt kunnskapsgrunnlag om innvandrere og hvordan særlig Livskvalitetsundersøkelsen er et viktig bidrag til dette. Kapittel 2. viser en kort demografisk gjennomgang av innvandrere i Norge. Den viser at, om vi utelukker vest-europeiske land, er det flest innvandrere fra Polen, Litauen, Syria, Somalia og Eritrea i Norge. Dette er av betydning for hvilke språk undersøkelsen skal oversettes til. Kapittel 3. beskriver erfaringer vi har om svarspråk og botid fra tre årganger med livskvalitetsundersøkelsen. Kapittel 4. ser nærmere på erfaringer andre undersøkelser i SSB, Arbeidskraftundersøkelsen og Kulturbruksundersøkelsen, har med å oversette til flere språk enn norsk og engelsk. Kapittel 5. vurderer ulike aktuelle språk til oversettelse og konkluderer med å oversette Livskvalitetsundersøkelsen fra og med 2023 til polsk, litauisk og arabisk, samt følge innvandringssituasjonen fra Ukraina de nærmeste år.