Økonomiske levekår for arbeidsinnvandrere som ble bosatt i Norge i årene 2004-2018. Notat til Arbeidsinnvandrerutvalget

Abstract

I dette notatet følger vi inntektshistorien til ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som ble bosatt i treårs-periodene 2004-2006, 2007-2009, 2010-2012, 2013-2015 og 2016-2018. Vi ser nærmere på arbeidsinnvandrernes husholdningsinntekter, og sammenligner inntektsnivå, -sammensetning og -fordeling for disse fem kohortene – fra bosetting og frem til og med 2020. Det gis gjennomgående tall etter landbakgrunn, og det skilles på arbeidsinnvandrere fra gamle og nye EØS-land og land utenfor EØS-området. Det er arbeidsinnvandrere som kom straks etter EØS-utvidelsen i 2004, kohorten 2004-2006, som har hatt den beste inntektsutviklingen. Godt hjulpet av svært gunstige konjunkturer fikk mange i denne gruppen av arbeidsinnvandrere en gunstig start allerede ved ankomståret, og oppnådde etter kort botid et inntektsnivå som ingen av kohortene som kom etterpå var i nærheten av å oppnå. Arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene har gjennomgående lavere husholdningsinntekter enn de som kom fra «gamle» EØS-land og fra land utenfor EØS. Dette gjelder uansett hvilken bosettingskohort vi ser på. De siste årene har det ankommet flere arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området. Denne gruppen er kjennetegnet av å ha til dels svært store inntekter. En gjennomgang av arbeidsinnvandrernes inntektssammensetning og mottak av ulike stønader viser at denne gruppen har en sterk tilknytning til arbeidsmarkedet ved at en stor andel av husholdningsinntekten kommer i form av yrkesinntekt. Denne andelen forblir sterkt selv etter mange års botid. I den grad vi kan skille mellom betydningen av ulike stønader, så ser det ut som at overføringer utgjør en noe større andel av samlet husholdningsinntekt for arbeidsinnvandrere fra nye EØS-land, enn fra gamle EØS-land og land utenfor EØS. Når det gjelder andelen som mottar ulike stønader, påvirkes dette mye av konjunkturer. For eksempel så mottok arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene klart oftere dagpenger under finanskrisen enn andre arbeidsinnvandrere. På den annen side ble arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS klart mer påvirket av den økte ledigheten etter «oljesjokket» i 2014, enn arbeidsinnvandrere fra EØS-land. De fem ulike bosettingskohortene av arbeidsinnvandrere og hvordan de plasserer seg i den generelle inntektsfordelingen over tid, underbygger det vi finner over utvikling i inntektsnivå. De arbeidsinnvandrere som kom etter utvidelsen av EUs indre arbeidsmarked østover i 2004, plasserer seg høyere i inntektsfordelingen enn senere bosettingskohorter. Felles for alle kohorter er allikevel at mange grupper av arbeidsinnvandrere forbedrer sin plassering i inntektsfordelingen over tid. Men det er til dels store forskjeller etter landbakgrunn. Arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene plasserer seg lenger ned i inntektsfordelingen, sammenlignet med arbeidsinnvandrere fra gamle EØS-land og fra land utenfor EØS. Dette gjelder uansett hvilken bosettingskohort vi ser på. Tallene over andelen med vedvarende lavinntekt viser store forskjeller mellom de ulike kohortene og viser at innvandringstidspunkt og botid bestemmer mye for arbeidsinnvandrernes økonomiske levekår. Andelen med vedvarende lavinntekt øker for hver ny kohort når vi ser på arbeidsinnvandrere med samme landbakgrunn. I den siste bosettingskohorten finner vi svært høye lavinntektsandeler uavhengig av landbakgrunn.