Ulike innsamlingsmetoder i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022. En analyse av seleksjons- og moduseffekter ved kombinasjon av telefonintervju og webskjema

Abstract

Formålet med dette notatet er å kartlegge og dokumentere hvordan bruk av ulike data innsamlingsmetoder har betydning for statistikken om arbeidsmiljø basert på Levekårs undersøkelsen om arbeidsmiljø. Undersøkelsen ble i 2022 for første gang gjennomført ved hjelp av en kombinasjon av telefon- og webintervju. Datainnsamlingen ble gjennomført som et kontrollert eksperiment, der utvalget var delt inn i tre grupper: Én gruppe som kun fikk gjennomføre undersøkelsen som telefonintervju (telefonutvalget), én gruppe som kun fikk gjennomføre undersøkelsen som webintervju (webutvalget) og én gruppe som først ble invitert til å fylle ut webskjema, og fulgt opp med telefonintervju hvis de ikke svarte på web (mixedutvalget). Alt i alt utgjorde respondenter med telefonintervju 36 prosent av alle som deltok i undersøkelsen. Kapittel 1 beskriver utvalg og design for undersøkelsen samt forarbeid knyttet til endringer i undersøkelsen som ble gjort før omleggingen til mixed mode. I kapittel 2 presenteres teoretisk rammeverk og tidligere analyser om måleforskjeller og seleksjon i denne typen undersøkelser. I kapittel 3 presenteres analyser av seleksjon til de tre delutvalgene. En mindre andel unge, lavt utdannede og menn svarte på web. Det er også tendens til seleksjon til modus etter respondentenes arbeidstilknytning. Respondenter i webutvalget er noe oftere sysselsatte, i typisk kontorarbeid, har oftere mulighet for hjemmekontor og jobber noe oftere i offentlig sektor. Seleksjonen til modus er skjevest innenfor mixedutvalget, der alle respondentene først fikk mulighet til å svare på web, og deretter ble tilbudt om telefonintervju hvis de ikke hadde svart. I kapittel 4 ser vi nærmere på måleforskjeller mellom modus. Alt i alt observerer vi en tendens til mer negative svar om helse og arbeidsmiljø i webutvalget enn i telefonutvalget. Vi finner generelt mindre forskjeller på spørsmål om faktisk atferd med få eller konkrete svaralternativer. Det er mindre måleforskjeller for svært konkrete og tydelig spesifiserte spørsmål, enn for spørsmål med større behov for fortolkning. Forskjellene mellom modus ser ut til å være størst på spørsmålene med større krav til subjektive vurderinger eller som har tydelig sosialt ønskverdige svar. Kapittel 5 ser på betydningen av måleforskjeller for indikatorer om arbeidsmiljø som publiseres i SSBs statistikkbank. Betydningen av datainnsamlingsmodus varierer mellom ulike tema. Modus betyr mest for indikatorene om yrkesrelaterte helseplager, jobbtilfredshet og motivasjon, samt for en del av indikatorene om jobbkrav, konflikt og støtte. Måleforskjeller betyr mindre for indikatorene om vold, trusler og trakassering, hjemmekontor og kontorarbeid, og arbeidstilknytning og jobb sikkerhet. For indikatorene om ergonomisk og fysisk og kjemisk arbeidsmiljø er det modusforskjeller for noen indikatorer, men generelt ikke veldig store. Det gjennomgående mønsteret er at nivået på arbeidsmiljøproblemer er høyere i webutvalget enn i telefonutvalget. Nivået i mixedutvalget ligger gjennomgående mellom disse, men nærmest webutvalget. I Statistisk sentralbyrås statistikkbank er det publisert tall for alle delutvalgene samlet, og disse tallene ligger et sted mellom de tre de lutvalgene. Siden andelen som har svart på web er større enn andelen som har svart på telefon ligger de publiserte indikatorene nærmere nivået i webutvalget enn telefonutvalget. I kapittel 6 ser vi på interaksjoner mellom seleksjon- og svarforskjeller i de ulike delutvalgene. Alt i alt ser det ikke ut til at slike effekter endrer på bildet av arbeidsmiljø i ulike grupper. Samtidig finner vi støtte for at slikt samspill kan forsterke eller svekke sammenhenger når dataene analyseres uten å ta hensyn til modus. Det er størst fare for denne typen interaksjoner påvirker resultater i mixedutvalget, som har størst seleksjonsskjevhet knyttet til modus. Kapittel 7 oppsummerer funn og diskuterer hvilke konsekvenser analysene i dette notatet har for hvordan man kan gjennomføre undersøkelsen i fremtiden.