Brukertesting av ny tidsbruksundersøkelse: Dokumentasjonsrapport 2023
Working paper

View/ Open
Date
2023-06Metadata
Show full item recordCollections
- Notater / Documents [987]
Abstract
Statistisk sentralbyrå (SSB) har kartlagt nordmenns tidsbruk siden 1971. Tidsbruksundersøkelsen er
en av SSBs mest komplekse personundersøkelser, og har tradisjonelt blitt samlet inn ved hjelp av
papirdagbøker og besøksintervju. For Tidsbruksundersøkelsen 2022 ble det besluttet å legge
undersøkelsen om til en selvadministrert elektronisk datainnsamlingsløsning tilpasset mobil (app).
Både for å redusere oppgavebyrde og motvirke synkende svarprosenter. Dessuten for å møte
forventinger om en digital løsning og for å redusere kostnader. For å ivareta hensynet til de som skal
svare på undersøkelsen, planla SSB en omfattende testserie i flere runder med iterativ testing og
evaluering, som denne rapporten beskriver.
Ved oppstart av arbeidet med utvikling av nytt datainnsamlingsinstrument, var vi opptatt av
mulighetene og begrensningene det elektroniske formatet en webapplikasjon (webapp) gir. Våre
observasjoner tyder på at det kan fungere godt, og at de fleste i yrkesaktiv alder i Norge både
foretrekker og behersker formatet. Mange er erfarne brukere og forstår det digitale språket med
touch screen, skrålling, sveiping ol, men ikke alle er komfortable med eller utnytter det. Vi ser at
eldre respondenter vegrer seg for bruk og ser ut til å støte på tekniske problem oftere enn yngre. I
hvilken grad en elektronisk datainnsamlingsløsning ekskluderer grupper, overvåkes under
datainnsamlingen og vil rapporteres i etterkant av spørreundersøkelsen.
Fra brukertestene har vi sett at svaroppgaven med å svare, mer enn det digitale formatet, er en
utfordring å formidle både gjennom rekrutteringsintervjuet og i appen. I utviklingen av appen har vi
spesielt slitt med utformingen av spørsmålene om tidsbruk i den elektroniske dagboken, og da først
og fremst rekkefølge og sammenheng mellom delspørsmålene. Testpersonene vurderer krav til
rapportering i hele 10 minutter som et tydelig signal på at kortere aktiviteter enn dette ikke skal tas
med. Det gjør at de ikke tar med aktiviteter av kortere varighet og rapporterer mindre detaljert enn
ønskelig. Vi har også sett at appen ikke kommuniserer godt nok at alle tidsintervall i
referanseperioden skal fylles ut, ikke bare når man «gjør noe».
Flertallet har med seg mobiltelefonen hele tiden. Til tross for dette, registrerer ikke respondentene
sin tidsbruk så ofte som vi hadde håpet. At det går lang tid mellom tidsbruk og føring kan påvirke
hukommelsen og gi mindre detaljert føring. Mindre hyppig føring sammen med rekkefølgen av
tidsbruksspørsmålene og intervall lengde er avgjørende for hvor detaljert respondentene fører, og
dermed datakvaliteten som er grunnlaget for SSBs tidsbruksstatistikk.
Vår erfaring er at rekruttering ved hjelp av intervjuere har stor betydning. De har fått en mer sentral
rolle i å veilede og støtte respondentene under gjennomføringen, enn hva som har vært vanlig ved
telefon- og webundersøkelser. Intervjuerne forklarer respondentene hva oppgaven er, hvordan de
skal logge seg på og motiverer deltakerne underveis til å fullføre undersøkelsen. De har også vært
en viktig garantist for at det er trygt å åpne lenken med undersøkelsen fra SSB.
I målgruppen for Tidsbruksundersøkelsen 2022 er også mindreårige fra 9-17 år. Å utvikle ett
innsamlingsinstrument som også er egnet for de yngste har vært utfordrende. Det er flere av
spørsmålene barna ikke kan svare på selv. Når det gjelder tidsbruk har vi erfart fra testene at barna
vet best selv, men at foresatte ofte rapporterer for dem, og de gjør det mer sjablongmessig og
påvirket av hva som er sosialt akseptert tidsbruk. Foreldrene fører for sine barn, ikke bare fordi
instrumentet er krevende i seg selv, men også fordi barna rekrutteres gjennom foresatte, og lenken
til undersøkelsen går til foresattes mobil.
Ved bruk av kvalitative utviklingsmetoder har SSB fått verdifull innsikt og kritisk dybdekunnskap om
hvordan den nye Tidsbruksundersøkelsen fungerer i møte med respondentene. Flere kilder og
vinkler er aktivt trukket inn i arbeidet for å ha et bredest mulig grunnlag for analysene. Utfordringer
som løses for en bestemt subgruppe, har også bidratt til å lette oppgavebyrden for andre i utvalget.