Nedbygging av jordbruksareal i 2016-2019 basert på bygningsomriss

Abstract

Jordbruksarealet i Norge utgjør bare om lag 3 prosent av landarealet, og bare en tredjedel av dette egner seg egner seg for dyrking av matkorn. Mange av de mest produktive arealene våre ligger i, eller i tilknytning til, tettsteder i stor vekst. I perioden 2004-2015 ble det i snitt bygget ned 8100 dekar jordbruksareal årlig (Gundersen et. al, 2017). For å bremse denne utviklingen vedtok Stortinget i 2015 et mål om at maksimalt 4 000 dekar dyrka jord skal kunne omdisponeres årlig til andre formål innen 2020. (Landbruks- og matdepartementet, 2018 - 2019). Dermed oppstår et behov for å kunne følge med i utviklingen av nedbyggingstakten. Målet var derfor å finne fram til en enkel, men treffsikker metode for beregning av årlig nedbygging jordbruksareal raskest mulig etter nedbyggingen er skjedd. Metoden som danner grunnlaget for analysene, ble utviklet i forbindelse med notatet Planlagt utbygd areal 2019 til 2030 (Rørholt og Steinnes, 2020), og tar utgangspunkt i bygningsinformasjon fra matrikkelen og bygningsomriss fra FKB Tiltak/FKB-Bygg. Denne metoden er her videreutviklet med tanke på å kunne presentere årlige tall for nedbygging av jordbruksarealer. Metoden vår treffer godt på beregning av totalt nedbygd areal og hvilke arealtyper som bygges ned. I og med at utgangspunktet er bygningsinformasjon og -omriss, har metoden en svakhet når det kommer til å skille ut formålet for nedbyggingen for kategorier der en vesentlig del av arealet er ubebygd. Disse arealene er i all vesentlighet samlet i kategorien «Annet», som omfatter kategoriene «Annen bebyggelse og anlegg», «Sports-, idretts-, og grønne områder» og «Veg og bane». Kvalitetsvurdering av datagrunnlagene utgjør en viktig og vesentlig del av arbeidet. Vi har her spesielt gått nærmere inn på, og analysert, etterslep i datagrunnlag som matrikkel og FKB, og hvilke konsekvenser dette har for videre databehandling og valg av datakilde. For å ha det beste utgangspunktet for videre analyser, har vi på grunnlag av disse funnene utviklet metoder slik at vi med størst mulig sikkerhet vet hvilke bygninger som er bygget det enkelte år. Resultatet fra våre beregninger viser en svakt nedadgående trend de siste årene når det gjelder nedbygging av jordbruksarealer, fra om lag 9 800 dekar i 2016 til om lag 7 300 dekar i 2018. De foreløpige beregningene for 2019 viser en nedbygging på om lag 7 100 dekar, men tatt i betraktning et forventet etterslep i registreringene på om lag 10 prosent, må vi regne med at den reelle nedbyggingen var nærmere 8 000 dekar. Nedbygging til landbruksformål og til bolig utgjør de største kategoriene med henholdsvis 27 og 24 prosent av det totale beregna arealet. Beregningene viser at mesteparten av nedbygging av jordbruksarealer skjer innenfor 500 meter fra eksisterende tettsteder, ikke i de mest sentrale kommunene, men i de nest mest og mellomsentrale kommunene. Men nedbygging av jordbruksarealer skjer også i de mindre sentrale kommunene – kanskje som en følge av sentralisering og at den eldre delen av befolkningen som blir boende igjen ønsker å flytte nærmere kommunesentra og tilbudene som finnes der. De foreløpige tallene for 2019 viser en påfallende stor nedgang i nedbyggingen av jordbruksarealer for de minst sentrale kommunene. Spørsmålet er dermed om en vesentlig del av etterslepet i matrikkelføringen befinner seg nettopp her – i små kommuner med begrensede ressurser. Det vil i tilfelle de endelige tallene for 2019 som blir hentet fra matrikkelen 2021 kunne si noe om.