I jobb, men fattig: Hvordan belyse forekomst av lavinntekt blant yrkestilknyttede i Norge

Abstract

Det mangler mye faktakunnskap om personer som lever under fattigdomsgrensen, til tross for at de er i arbeid. Vi har behov for gode indikatorer på denne gruppen som gjør det mulig å følge utviklingen over tid og mellom grupper. I dette notatet belyser vi ulike tilnærminger til hvordan Statistisk sentralbyrås (SSB) inntekts- og formuesstatistikk, samt andre relevante statistikkilder, kan brukes til å måle forekomsten av lavinntekt blant yrkestilknyttede i Norge. Formålet med notatet er å drøfte ulike tilnærminger for å definere "arbeidende fattige", som utgangspunkt for en videre diskusjon av hvordan andelen av arbeidende fattige i Norge kan måles. Vi har ingen felles eller offisiell definisjon på personer og husholdninger som er fattige, til tross for at de er i arbeid. Internasjonalt benyttes ofte begrepet working poor. I Norge omtales gruppen ofte som arbeidende fattige. I kapittel 2 ser vi nærmere på hva det vil si å være arbeidende fattig, og hvilke faktorer som påvirker forekomsten av fattigdom blant de som er i jobb. Vi ser også på hva som er gjort på feltet, både internasjonalt og i Norge. For å kunne måle forekomsten av arbeidende fattige må vi først definere hva vi mener med ‘fattig’ og hva som menes med ‘arbeidende’? I kapittel 3 ser vi på ulike definisjoner av arbeidende fattig. Fellesnevneren for alle definisjoner av arbeidende fattige er at en person både må være i arbeid og ha en inntekt under en viss grense. Men hva vil det si «å være i arbeid» og hvor lav inntekt må man ha for å være fattig? I kapittel 4 og 5 undersøker vi ulike definisjoner av ‘fattig’ og ‘arbeidende’, og hvilke utslag de ulike definisjonene får for andelen ‘arbeidende fattig’ i befolkningen og blant ulike grupper. I kapittel 6 presenterer vi indikatorene vi mener best fanger opp ‘arbeidende fattig’.