Befolkningsframskrivingene: Dokumentasjon av modellene BEFINN og BEFREG

Abstract

Dette notatet dokumenterer hvordan Statistisk sentralbyrå (SSB) framskriver befolkningen ved hjelp av modellene BEFINN og BEFREG. I BEFINN framskrives folketallet etter alder og kjønn på nasjonalt nivå til og med år 2100. Innvandrere fra tre landgrupper, norskfødte barn med to innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen framskrives som egne grupper. I BEFREG framskrives folketallet etter alder og kjønn i 108 prognoseregioner fram til og med år 2040. Folketallet fordeles deretter på fylker, kommuner og bydeler i Oslo. Vi bruker kohort-komponentmetoden når vi framskriver befolkningen. Denne metoden krever to typer input:  Oppdaterte tall for befolkningen etter kjønn og ettårig alder  Forutsetninger om framtidig utvikling i de demografiske komponentene  fruktbarhet  levealder  innenlandske flyttinger  innvandring De fleste forutsetningene som brukes i kohort-komponentmetoden, er rater, sannsynligheter eller andeler etter kjønn og ettårig alder. Resultatene av en befolkningsframskriving avhenger i stor grad av hvilke forutsetninger som gjøres om komponentene. Forutsetningene om framtidig fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring lages derfor i ulike alternativer:  M – mellomalternativ  H – høyalternativ  L – lavalternativ  K – konstantalternativ  0 – nullalternativ Til sammen framskriver vanligvis SSB befolkningen i 15 kombinasjoner av disse M-, L-, H-, K- og 0-alternativene. Et beregningsalternativ beskrives ved fire bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Betegnelsen ‘hovedalternativ’ brukes om MMMM-alternativet, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponenter.