Forbruksundersøkelsen 2012: Dokumentasjon av datainnsamling, analyse av datakvalitet og beregning av frafallsvekter

Abstract

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2012 en ny Forbruksundersøkelse, etter et opphold i to år. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 1958, og har vært gjennomført hvert år i perioden 1973 til 2009. Forbruksundersøkelsen kartlegger forbruksmønsteret til norske husholdninger. Hovedformålet med undersøkelsen er å gi en detaljert oversikt over private husholdningers forbruk. Den skal bidra i måling av samfunnsutviklingen og økonomiske levekår. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema, dagbok (papir eller elektronisk) og kassalapper. Først ble det gjennomført et innledningsintervju på om lag 10 minutter. Deretter førte husholdningene oversikt over sine private utgifter i 14 dager. Føringen bestod i å samle kassalapper og å supplere dette med føring av utgifter i papir- eller elektronisk dagbok. Etter føringsperiodens slutt, ble det gjennomført et avslutningsintervju på om lag 50 minutter. Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg på 7 000 husholdninger. Av disse var 125 husholdninger utenfor målpopulasjonen og ble derfor utelatt. Dette skyldtes at husholdningene var i utlandet for en periode på mer enn 6 måneder, eller bodde på institusjon. Bruttoutvalget utgjorde dermed 6 875 personer. En føringsperiode i Forbruksundersøkelsen er på 14 dager. Da undersøkelsen går over ett år betyr det av vi har 26 ulike føringsperioder. I forbindelse med utvalgstrekkingen ble det fastlagt hvilken føringsperiode husholdningene skulle føre utgifter for. Føringsperiodene ble tildelt tilfeldig og på en slik måte at omtrent like mange husholdninger skulle føre i hver periode. Feltperioden strakk seg over 15 måneder. Intervjuingen startet 1. desember 2011 og ble avsluttet 1. mars 2013. Føringen av utgifter foregikk i perioden 1. januar til 31. desember 2012. Av bruttoutvalget ble det oppnådd fullstendige intervju med 3 363 husholdninger, eller 48,9 prosent. 587 husholdninger har delvis frafall. Dvs. at de mangler enten avslutningsintervju, dagbok eller begge deler. Det betyr av 3 950 husholdninger, eller vel 58 prosent har deltatt på innledningsintervjuet men vi har mistet dem underveis. Svarprosenten varierer en del etter både alder på trekkpersonen, husholdningstype og landsdel. I husholdninger med trekkperson mellom 18 og 24 år er svarprosenten så lav som 38 prosent. Til sammenligning har godt over halvparten av husholdningene med trekkperson mellom 45 til 66 år deltatt. Svarprosenten fordelt etter husholdningstype varierer fra knappe 43 prosent for husholdninger med bare en person til vel 56 prosent for par uten hjemmeboende barn. Oslo kom dårligst ut av landsdelene med en svarprosent på bare 40 prosent. Trøndelag kom best ut med over 60 prosent svar. For å vurdere om det er skjevheter i utvalget, har vi sammenlignet fordelingen i brutto- og nettoutvalget for kjennemerkene husholdningstype, alder på trekkperson og landsdel. Vi fant noen avvik for alle kjennemerker, men alle avvikene ligger innenfor ± 2,5 prosentpoeng. Det er justert for disse skjevhetene gjennom frafallsvekting. Over en av tre husholdninger har forskjøvet føringsperioden med en eller flere perioder. Andelen forskyvninger er størst blant de som var trukket ut til å føre i ferieperioder. Dette har ført til at antall førte dagbøker er lavt i sommermånedene til tross for at frafallet ikke skiller seg negativt ut for de som ble trukket ut i disse periodene. Skjevheter som følge av forskyvninger i føringsperioder og at frafallet er høyere i enkelte perioder av året og på enkelte dager, er også justert for gjennom frafallsvektene.