Boligbygging i Norge: Hvor mye (1983–2023) og hvor stort har det blitt bygget (2007–2023)
Report

View/ Open
Date
2024-11Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1729]
Abstract
Formålet med denne rapporten er å gi et oversiktsbilde over hvordan både boligstørrelsen på
nybygg og boligbyggingen har utviklet seg over tid. Vi undersøker tall for hele landet samlet, fylkene
og storbykommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Rapporten starter med en beskrivelse av datagrunnlaget som er brukt. Datagrunnlaget er SSBs
byggearealstatistikk og boligstatistikk. Byggearealstatistikken viser utviklingen i byggeaktiviteten,
mens boligstatistikken viser hele boligmassen i Norge. Begge disse statistikkene benytter matrik kelen som hovedkilde. Byggearealstatistikken og boligstatistikken kobles sammen for å hente
bruksarealet til de enkelte boligene som har blitt ferdigstilt i de ulike årene. Perioden som
undersøkes for bruksareal er 2007–2023, fordi det er så langt tilbake man har bruksareal i bolig statistikken i SSB. Boligstatistikken henter bruksareal fra matrikkelen i tillegg til å koble på bruks areal fra andre kilder der det mangler i matrikkelen. Når vi har fokus på hvor mange boliger som har
blitt ferdigstilt bruker vi kun byggearealstatistikken som kilde og har da mulighet til å se på en lenger
tidsperiode, 1983–2023. Tallene for antall boliger i denne rapporten skiller seg fra tallene i bygge arealstatistikkens statistikkbanktabeller på ssb.no. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i datoen
boligene faktisk ble ferdigstilt i motsetning til statistikkbanktabellene som har utgangspunkt i datoen
boligene ble registrert ferdigstilt i matrikkelen. Ulikhetene mellom disse datoene beskrives nærmere
i kapittel 2.
Rapporten viser at boligsektoren er sterkt påvirket av den økonomiske situasjonen. Økonomiske
nedgangstider merkes godt både i boligbygging og størrelsen på boligene som bygges. Det var en
merkbar nedgang i boligbyggingen under bankkrisen og finanskrisen. I første omgang ser vi en
nedgang i antall igangsettingstillatelser. Nedgangen i antall ferdigstilte boliger ser vi litt senere, i
etterkant av krisene. Det er fordi det tar tid å fullføre boliger som har fått igangsettingstillatelse. I
tillegg ser vi at det var en større grad av utsettelse og avlysning av bygg under finanskrisen sammen lignet med resten av perioden. Årene 2008 og 2009 har 5-6 prosentpoeng høyere grad av avlysning
og utsetting enn perioden ellers (se fig. 3.8). Blant boligene som ble ferdigstilt i 2009 og 2010 var en
spesielt høy andel i boligtypene enebolig og tomannsbolig, mens en lav andel var i boligblokker. Det
tyder på at det i dårlige økonomiske tider som regel er de store boligprosjektene med boligblokker
som enten blir avlyst eller utsatt. Boligprodusentene er vanligvis avhengig av å få solgt et visst antall
boliger før byggestart og i tider med økende priser på varer og tjenester og stor grad av usikkerhet
knyttet til renter er investeringsviljen blant boligkjøperne mindre.
Nedgangen i byggeaktiviteten var mer langvarig i etterkant av bankkrisen enn i etterkant av
finanskrisen. Årsaken er sammensatt. Åttitallet var et turbulent tiår for boligsektoren med sterk
boligprisvekst og kredittvekst etterfulgt av sterk boligprisnedgang og kredittkrise, samtidig som
liberaliseringen av boligmarkedet gjorde boligbyggingen konjunkturutsatt og mer risikofylt
(Kronborg, 2022). Alle disse faktorene satte sitt preg på boligsektoren på 90-tallet.
I stor grad har utviklingen i boligbyggingen på fylkesnivå og i storbyene utviklet seg på samme måte
som på landsbasis, spesielt ved at vi kan se en nedgang i etterkant av bank- og finanskrisen.
Unntaket er at vi kan se en regional forskjell som følge av oljeprisfallet i 2014. Oljeprisfallet førte til
en nedgang i boligbyggingen i Stavanger-regionen.