Velgerundersøkelsen 2023: Tabellrapport
Report

View/ Open
Date
2024-12Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1729]
Abstract
Størstedelen av denne rapporten består av ukommenterte tabeller. De aller fleste spørsmålene i
undersøkelsen er fremstilt etter et fast sett med bakgrunns kjennetegn. Ved hvert kapittel er det en
kort innledning med noen overordnede hovedfunn, mange detaljer er imidlertid ikke ferdig
analysert og vil bli fulgt opp ved senere anledninger. Noen hovedfunn presenterer vi også her i
sammendraget.
Hver sjette hjemmesitter stoler ikke på at valget gikk riktig for seg
I undersøkelsen er det stilt spørsmål om i hvilken grad man stoler på at gjennomføringen av
kommunestyrevalget i 2023 gikk riktig for seg. Man ble bedt om å oppgi svaret på en skala fra 0 til
10, der 0 betyr at man ikke stoler på at valget gikk riktig for seg i delt hele tatt, mens 10 betyr at man
stoler fullt og helt på at valget gikk riktig for seg. Blant dem som stemte i 2023 var det 55 prosent
som gir toppskår, altså 10, blant dem som ikke stemte er det 31 prosent som gir toppskår. Det er en
klar tendens til at dem som ikke stemte i valget har lavere tillit til at valget gikk riktig for seg. 17
prosent blant dem som ikke stemte plaserer seg under midtkategorien (fra 0 til 4). Tilsvarende tall
for dem som stemte er 6 prosent.
Ni av ti blant dem som stemte mener det er en borgerplikt å stemme ved valg
Det er store forskjeller mellom dem som stemmer og dem som ikke stemmer med hensyn til syn på
demokrati og medbestemmelse. Størst forskjell er det i synet på om det er en borgerplikt å stemme
ved valget eller om en kun skal stemme når valget er viktig for en selv. Blant dem som stemte er det
hele 91 prosent som mener det er en borgerplikt å stemme ved valg, blant de som ikke stemte er
det 48 prosent som sier det samme. Det er også stor forskjell i hvilken grad en føler at en forstår de
viktigste politiske sakene i Norge. Blant dem som ikke stemte er det 52 prosent som oppgir dette,
blant dem som stemte er det 81 prosent som sier det samme.
På spørsmålene om ‘demokrati er å foretrekke fremfor alle andre styreformer’ og om man er
‘fornøyd med måten demokratiet virker på i Norge’ er det mindre forskjeller. Selv om det også her er
klare og signifikante forskjeller er det verdt å merke seg at 70 prosent av dem som ikke stemte er
fornøyde med måten demokratiet virker på i Norge, 73 prosent mener at demokrati er å foretrekke.
Tilsvarende tall for dem som stemte er 92 og 88 prosent.
Kun 30 prosent av dem som ikke stemte i valget oppgir at de pratet om valget med familie, venner,
bekjente eller kolleger under valgkampen. Blant dem som stemte er det 67 prosent som oppgir
dette.
Valgomater viktig for de unge voksne
Det er stor aldersforskjell med hensyn til bruk av informasjonskilder under valgkampen. Spesielt
med hensyn til valgomater, i gruppen 18-34 år er det 50 prosent som oppgir at dette var en viktig
kilde til informasjon under valgkampen. Blant de over 50 år er det kun 14 prosent som oppgir det
samme, mens blant dem mellom 35 og 49 år er det 30 prosent, som oppgir det.
Tradisjonelle nyhetsmedier viktigst i valgkampen
De tradisjonelle nyhetsmediene, som riksdekkende aviser, lokale medier, nyhetssendinger i tv og
radio, samt valgkampsendinger er det som hyppigst oppgis som en viktig kilde til informasjon.
Facebook og andre sosiale medier er det langt færre som oppgir som viktig. Det gjelder uavhengig
av aldersgruppe. Men de unge er de hyppigste brukerne av sosiale medier som X/Twitter, Instagram,
Tik tok eller Reditt. 14 prosent av de under 35 år oppgir at dette var viktig, mens blant de over 50 var
kun 3 prosent som oppga at det var viktig, blant de mellom 35-49 år var det 6 prosent som oppga at
det var viktig.