Forbruksundersøkelsen 2022: Dokumentasjonsnotat

Abstract

I 2022 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en ny forbruksundersøkelse, ti år etter forrige under søkelse i 2012. Undersøkelsen kartlegger forbruksmønsteret til norske husholdninger. Hovedformålet er å gi en detaljert oversikt over private husholdningers forbruk av varer og tjenester, og å belyse forskjeller i forbruksmønstre mellom ulike husholdningstyper. Undersøkelsen i 2022 bestod av tre deler. Første del var et telefonintervju på om lag 10 minutter. Andre del var registrering av private utgifter i 7 dager i en webapplikasjon (elektronisk dagbok). Husholdningene kunne velge å ta bilde av kvitteringer for automatisk gjenkjennelse av varelinjene, eller manuelt registrere hver varelinje. Siste del var å fylle ut et selvadministrert webskjema på omtrent 40 minutter, med spørsmål om faste utgifter og utgifter til varer og tjenester som kjøpes forholdsvis sjelden. Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg på 12 000 husholdninger, hvor minst en av personene i husholdningen var i alderen 18–84 år. Av disse var 95 husholdninger utenfor målpopulasjonen, slik at bruttoutvalget var på 11 905 personer. I utvalgstrekkingen ble husholdningene tildelt en tilfeldig kontaktperiode, det vil si en uke hvor de skulle kontaktes av en intervjuer for gjennomføring av telefonintervjuet. Undersøkelsen pågikk over et helt kalenderår, og utvalget ble derfor delt inn i 52 kontaktperioder. I hver av husholdningene ble det valgt en kontaktperson etter fastsatte kriterier. Det var denne personen som ble kontaktet av intervjuer og som mottok informasjonsmateriell og påminninger. I intervjuet ble husholdningene tildelt en uke hvor de skulle registrere utgifter. Dette var i utgangs punktet den første hele uken etter at telefonintervjuet ble gjennomført. Husholdningene hadde imidlertid mulighet til å forskyve registreringsperioden med inntil fem uker. I alt 3 507 husholdninger fullførte hele undersøkelsen, noe som tilsvarer 29,5 prosent av brutto utvalget. Gruppert etter kontaktpersonens alder, finner vi den høyeste svarprosenten i alders gruppen 25 og 66 år og den klart laveste i gruppen 80–84 år, hvor kun 6 prosent har fullført hele undersøkelsen. Den lave oppslutningen blant de eldste skyldes både at mange ikke ønsket å delta og at mange var forhindret fra å delta på grunn av manglende teknisk kompetanse eller utstyr. Blant kontaktpersoner med høyere utdanning er svarprosenten om lag 41 prosent. Til sammen ligning er den 14 prosent blant personer med lav utdanning og kun 11 prosent for de med uoppgitt utdanning. I gruppen med uoppgitt utdanning er en stor andel forhindret fra å delta, blant annet på grunn av utfordringer med språk. For å vurdere om det er skjevheter i utvalget, har vi sammenlignet fordelingen i brutto- og netto utvalget for utvalgte kjennemerker. Husholdninger hvor kontaktpersonen har lav utdanning eller høy alder er klart underrepresentert i nettoutvalget. Det er justert for disse skjevhetene gjennom frafallsvekting. Omtrent en av fire husholdninger har forskjøvet registreringsperioden med en eller flere uker. Andelen forskyvninger er høyest i påske og sommerferieuken, noe som har ført til at antall fullførte dagbøker er litt lavere i disse periodene. Det er beregnet frafallsvakter for å justere for skjevheter som følge av forskyvninger i registreringsperioder og at frafallet er høyere i enkelte perioder av året. Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register. Før intervjuet kobles det til opplysninger arbeidssted, utdanning, bosted og informasjon om husholdningen. I etterkant kobles det til informasjon om inntektsopplysninger, ytterligere husholdningsinformasjon, mm. I desember 2023 ble det publisert resultater fra Forbruksundersøkelsen 2022 på ssb.no. Data fra Forbruks undersøkelsen, som kan benyttes av forskere og studenter er tilgjengelig på sikt.no.