Gruppen med ukjent status i System for persondata (SFP): Kartlegging av muligheter for å redusere antallet

Abstract

Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» viser bosatte i alderen 15 år og eldre sitt forhold til nevnte aktiviteter gjennom sammenkobling av ulike datakilder. De som bare er registrert bosatt i folkeregisteret, men ikke gjenfinnes i andre registre over sysselsetting, utdanning og andre aktiviteter og ytelser, får ukjent status. Statistikken bygger på datakilden «System for persondata» (SFP). I 4. kvartal 2022 hadde nesten 163 000 personer ukjent status i alderen 15 år og eldre. Det utgjorde knappe 4 prosent av aldersgruppen. Andelen er imidlertid høyere blant innvandrere enn i befolkningen eksklusive innvandrere – 12 mot 2 prosent. Naturlige bevegelser mellom ulike statuser kan bli fanget opp som ukjent status i SFP. For eksempel en «pause» mellom utdanninger, mellom avsluttet utdanning og jobbsøking, eller mellom jobber. Andre grunner til ukjent status kan for eksempel være at • personen har utvandret uten å melde fra til folkeregisteret • noen støtteordninger (sosialhjelp, kontantstøtte) er registrert på en annen person i familien/partner • noen ordninger ikke er inkludert i datagrunnlaget, for eksempel voksenopplæring Formålet med dette notatet har vært en overordnet kartlegging av mulighetene for å redusere andelen med «reell» ukjent status i SFP ved å koble på flere registre som Statistisk sentralbyrå besitter. Bakgrunnen har vært å finne ut hvilke kilder det kan lønne seg å gå videre med for en grundigere analyse. Arbeidet med dette notatet har ikke inkludert en detaljert kvalitetsanalyse av eller kjennetegn ved treffene i hver enkelt kilde. Vi har gruppert datakildene etter hva de potensielt kan bidra med og som resulterer i en firedeling av ukjent status-gruppen: (1) treff i kilde med mulig aktivitet eller ytelse i november, (2) treff i registerkilde i november, (3) personinntekt i løpet av kalenderåret, eller (4) finner ikke igjen i registerkilder brukt i dette notatet. Registerkilder vi ser potensiale i å undersøke videre er: • kontantstøtte i familien (1) • sosialhjelp i familien (1) • rollebasen tilknyttet Enhetsregisteret (2) • mottakere av barnetrygd (2) • fastlegekontakter fra databasen for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) (2) • personinntekt i inntektsstatistikken (3) For årgangene 2014, 2015 og 2022 finner vi knappe 5 prosent av innvandrere med ukjent status igjen i kilder som kan inngå som en aktivitet eller ytelse i SFP, sammenlignet med drøye 3 prosent blant befolkningen eksklusive innvandrere. Vi finner derimot en større andel av befolkningen eksklusive innvandrere i andre kilder med registreringer i november (over halvparten), sammen lignet med innvandrere (rundt 30 prosent). Det gjelder særlig rollebasen, mottak av barnetrygd og fastlegekontakter. I tillegg hadde en større andel av de med ukjent status i befolkningen eksklusive innvandrere personinntekt i løpet av kalenderåret sammenlignet med innvandrere – 37–42 prosent mot 33–38 prosent. Da står vi igjen med omtrent 30 prosent blant innvandrere med ukjent status som vi ikke finner i registerkildene vi har koblet på. I befolkningen eksklusive innvandrere er det fortsatt 4–10 prosent vi ikke finner igjen.