Innvandring og inntektsulikhet i Norge (1993-2022)

Abstract

Denne rapporten undersøker sammenhengen mellom innvandring og inntektsulikhet i Norge i perioden 1993–2022. Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i befolkningen har økt fra 193 095 i 1993 til 1 025 175 i 2022. Vi deler personer med innvandringsbakgrunn inn i tre landgrupper, mens øvrige havner i kategorien for ikke-innvandrere. Vi gjennomfører tre analyser: a) beregning av ulikhet med og uten personer med innvandringsbakgrunn, b) dekomponering av ulikhet innad i og mellom landgrupper og c) en undersøkelse av den isolerte effekten av endring i andelen fra de ulike landgruppene siden 1993. Betydningen av å ekskludere innvandrere fra beregningen av Gini-koeffisienten for husholdningsinntekt etter skatt har økt i perioden. Ekskluderer vi innvandrere fra beregningene blir Gini-koeffisienten i dag omlag 1,5 prosentpoeng lavere sammenliknet med 0,5 prosent i 2005. I alle våre analyser finner vi at det er ulikhet innad i landgruppene, og ikke mellom, som driver mesteparten av nivået til Gini-koeffisienten, selv om mellom-komponenten har vært økende. Vi finner også at økningen i andelen innvandrere fra bredt definerte landgrupper isolert sett har ført til en økning i ulikhet målt ved Gini-koeffisienten for husholdningsinntekt etter skatt på omtrent 1 prosentpoeng siden 1993. Til sammenlikning økte Gini koeffisienten for husholdningsinntekt etter skatt med 2 prosentpoeng fra 1993 til 2022. Ser vi på markedsinntekt eller på husholdninger i Oslo kommune separat finner vi et mer variert bilde av innvandreres betydning for inntektsulikhet, men hovedkonklusjonen for disse analysene er at endringer i inntekter innad og mellom innvandrergruppene, snarere enn selve størrelsen på gruppene, er den viktigste forklaringen på endringen i inntektsulikhet siden 1993. Denne rapporten tar ikke hensyn til virkningene økt innvandring kan ha hatt på inntekt og sysselsetting hos andre grupper. Analysen gir derfor ikke et fullstendig bilde av hvordan innvandring har påvirket inntektsulikhet i Norge. Retting: En tidligere utgave av rapporten benyttet begrepene første- og andregenerasjonsinnvandrere. Dette er nå rettet til henholdsvis innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I tillegg er en kodefeil i klassifiseringen av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre rettet. Dette har implikasjoner for antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i den deskriptive statistikken, men ingen eller minimal innvirkning på analysen. Navnene på tidsseriene i figur 5.1, figur B.3 og figur C.4 er også byttet om.