Mange land har opplevd en til dels sterk økning i inntektsforskjeller og avkastning av utdanning de seneste to tiårene, men endringene i Norge har vært små. Den særnorske utviklingen kan sannsynligvis forklares med bakgrunn ...

Den gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekten fra jordbruket har gått ned i perioden, både for gårdbrukere og for gårdbrukerpar. En del av nedgangen har sammenheng med innføringen av delingsmodellen i 1992. Datamaterialet ...

I perioden 1982-2007 har det vært en markert realinntektsvekst i alle faser av livsløpet hvor vi kan sammenlikne eldre og yngre generasjoner. På 1990-tallet var det også en tilnærming mellom kvinners og menns inntekter, men ...

Ein stor prosentdel av innvandrarbefolkninga etablerte i 2005 sitt eige føretak. Men i dei norske styreromma er det fleire med utanlandsk statsborgarskap enn nordmenn med innvandrarbakgrunn.

Målet med rapporten er å beskrive hvordan innvandrerandelen blant de ansatte i virksomhetene har utviklet seg over tid og hvordan den varierer etter næring, sektor, virksomhetsstørrelse og fylke. For de minste virksomhetene ...

Det iverksettes oftere barnevernstiltak overfor innvandrerbarn enn til "norske" barn. Særlig gjelder dette andregenerasjonsinnvandrere. Innvandrere mottar oftest tiltak av forebyggende karakter, mens omsorgsovertakelser ...

Innvandrerbefolkningen er en svært sammensatt gruppe. Som i befolkningen ellers består den av mange ulike individer i ulike aldre og størrelser, med ulik utdanning og ulik sosial bakgrunn. I tillegg er de fra over 200 ulike ...

Personer med innvandrerbakgrunn flytter i større grad enn andre fra utkantstrøk til sentrale områder. Store deler av flyttetapet til Vestlandet og Nord-Norge skyldes utflytting av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. ...

Andelen fattige innvandrere gikk ned fra 19 til 12 prosent mellom 1993 og 2007, mens andelen fattige i befolkning for øvrig gikk ned fra 3 til 2 prosent. Nedgangen i antall fattige henger sammen med gunstige arbeidsmarkedsforhold ...