dc.contributor.author | Eika, Torbjørn | |
dc.contributor.author | Prestmo, Joakim Blix | |
dc.date.accessioned | 2011-06-28T13:55:40Z | |
dc.date.available | 2011-06-28T13:55:40Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier.citation | Samfunnsøkonomen, Årg. 63, nr. 4 (2009), S. 25-38 | en_US |
dc.identifier.issn | 1890-5250 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/177800 | |
dc.description | Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening. | en_US |
dc.description.abstract | Verdensøkonomien er inne i den kraftigste konjunkturnedgangen siden krigen. Norsk økonomi
er ikke skjermet fra dette. Finans- og pengepolitiske stimuleringstiltak vil imidlertid
dempe nedgangen. Beregninger på SSBs makroøkonometriske modell KVARTS viser at effektiviteten
av ulike potensielle tiltak er svært forskjellig. Økt offentlig sysselsetting er uten tvil
det mest effektive virkemiddel i ledighetsbekjempelse på kort sikt. Myndighetene har imidlertid
mer enn ett mål knyttet til stimuleringstiltak, og dermed kan andre tiltak likevel være
vel så gunstige. Ytterligere rentenedsettelse vil gi kraftige ekspansive effekter i stor grad rettet
mot sektorer som er hardt rammet, men vil bedre arbeidsmarkedet lite i det første året. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Samfunnsøkonomenes Forening | en_US |
dc.relation.uri | http://samfunnsokonomene.no/ | |
dc.subject | Økonomisk politikk | en_US |
dc.subject | Finanskriser | en_US |
dc.subject | Samfunnsøkonomi | |
dc.title | Krisetiltak : effekten av ulike tiltak belyst med makromodell | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Economics: 210 | en_US |
dc.source.pagenumber | 25-38 | en_US |
dc.source.volume | Årg. 63 | |
dc.source.journal | Samfunnsøkonomen | |
dc.source.issue | Nr. 4 | |