Tildeling av klimakvoter i Europa

Abstract

EUs har brukt en rekke ulike mekanismer for tildeling av gratiskvoter for CO2. Det er kjent at tildeling av kvoter som avhenger av bedriftens beslutninger vil gi insentiver til å endre adferd og dermed økte kostnader i form av redusert velferd. Vi bruker en detaljert numerisk modell for det europeiske energimarkedet til å undersøke hvor store disse effektene kan være. En hovedkonklusjon er at kostnadene ved å nå et bestemt utslippsmål kan øke betydelig, avhengig av hvordan kvotene tildeles. Som vist i denne artikkelen vil effektene av et kvotesystem avhenge av både hvor mye utslippene reduseres og hvordan utslippskvotene tildeles. Enkelte tildelingsmekanismer kan påvirke priser og produksjon i betydelig grad – det gjelder spesielt dersom kvotene tildeles i henhold til hvor mye som produseres, eller i henhold til installert produksjonskapasitet. Velferdskostnadene ved å nå et gitt utslippsmål kan øke vesentlig. Det vi derimot kan si er at analysen vår indikerer at betinget tildeling av kvoter vil kunne ha betydelige velferdskostnader, som må veies opp mot eventuelle gevinster av at en unngår karbonlekasje. Betinget tildeling av kvoter til skjermede sektorer som ikke er utsatt for karbonlekkasje vil utvetydig gi uheldige velferdseffekter, spesielt dersom tildelingen knyttes opp mot faktisk produksjon eller investering i ny kapasitet.