Arbeidstidsønsker i småbarnsfasen : hvordan tolke ønsker om kortere arbeidstid?

Abstract

Forskere i mange land argumenterer for at studier av arbeidstid bør suppleres med studier av arbeidstidspreferanser. Dette vil gi en bedre forståelse av folks trivsel og velferd, samtidig som det gir et bedre grunnlag for å utforme politikk for barnefamilier (f.eks. Clarkenberg og Moen 2001, Gornick og Mayers 2003, Reynolds 2003, Jacobs og Gerson 2004, McDonald et al. 2006). I Norge er arbeidstidsønsker kartlagt i flere undersøkelser. Fra og med 2006 blir dette også målt bedre enn før i den løpende arbeidsmarkedsstatistikken. Her har man lenge spurt om folk helst ville jobbe mer enn de gjør. Nå spør man også om de ville foretrekke kortere arbeidstid. Analyser viser at det er et betydelig misforhold mellom faktisk og ønsket arbeidstid i mange vestlige land, og at andelen som vil jobbe mindre, langt overstiger andelen som vil jobbe mer. Dette gjelder både i land med liberale arbeidsmarkeder og ganske lang ukentlig arbeidstid, og i land med mer regulerte arbeidsmarkeder og kortere normalarbeidstid (Stier og Lewin-Epstein 2003). Det gjelder også i land med gode muligheter for deltidsarbeid (van Echelt et al. 2006). Ønsker om å jobbe mindre er gjerne særlig utbredt blant foreldre. Med en aldrende befolkning er det ønskelig at folk i yrkesaktiv alder i stor grad jobber heltid, også i barnfasen, for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft. I Norge har vi sjenerøse familiepolitiske ordninger som kan lette kombinasjonen av yrkes- og familieliv. Norske mødre har da også høy yrkesdeltakelse sammenlignet med mødre i mange andre land. Deltidsandelen er imidlertid forholdsvis høy, og mange fulltidsarbeidende sier at de gjerne skulle jobbe mindre (Ellingsæter 1987, Kitterød og Roalsø 1996, Kitterød 1998, Torp og Barth 2001). Det har dermed festet seg et bilde av at mange må jobbe mer enn de ønsker, og at dette bidrar til stort tidspress i barnefamiliene (Ellingsæter 2005).