dc.contributor.author | Bye, Brita | |
dc.contributor.author | Fæhn, Taran | |
dc.date.accessioned | 2014-04-09T14:32:44Z | |
dc.date.available | 2014-04-09T14:32:44Z | |
dc.date.issued | 2012 | |
dc.identifier.citation | Samfunnsøkonomen Årg. 126, nr. 9 (2012) | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1890-5250 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/194197 | |
dc.description.abstract | Myndighetenes har et ambisiøst mål om å øke næringslivets forskning og utvikling (FoU)
som andel av BNP til to prosent. I en vekstmodell for Norge undersøker vi om økt tilgang
på forskningsrelevant kompetanse er et effektivt virkemiddel. I konkurransen om den økte
humankapitalen finner vi at konkurranseutsatte produksjonssektorer kommer bedre ut enn
FoU-næringen. Produktivitetsveksten som et lite, åpent land kan oppnå gjennom absorpsjon
av kunnskap fra utlandet, er viktigere enn egen FoU. Økt humankapital til konkurranseutsatte
næringer bidrar derfor til vekst ved å øke deres absorpsjonskapasitet. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Samfunnsøkonomene | nb_NO |
dc.subject | Forskning | nb_NO |
dc.subject | Humankapital | nb_NO |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212 | nb_NO |
dc.title | Flere forskere – mer forskning? | nb_NO |
dc.type | Journal article | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 57-64 | nb_NO |
dc.source.volume | 126 | nb_NO |
dc.source.journal | Samfunnsøkonomen | nb_NO |
dc.source.issue | 9 | nb_NO |