Blar i Statistisk sentralbyrå på tittel
Viser treff 4170-4189 av 4333
-
Vi blir stadig flere : befolkning
(Journal article, 2006-12)Norges befolkning har økt kraftig de siste 30 årene til tross for en relativ lav fruktbarhet siden midten av 1970-tallet. Befolkningsveksten skyldes at det er flere som fødes enn som dør og at flere flytter til enn fra ... -
Vi bruker mindre energi i hjemmet enn før : husholdningenes energiforbruk
(Journal article, 2008)Klimaendringene har økt interessen for hvordan vi selv bruker energi, og hva som er konsekvensene av våre valg. Hva gjør den enkelte for å begrense energiforbruk og klimautslipp? Sammenlignet med andre land med kaldt klima ... -
Vi er minst interessert i ukeblader : mediebruk i 2008
(Journal article, 2009-06)Nordmenns interesse for å bruke ulike massemedier varierer. Den er størst for Internett. Dernest følger aviser og bøker, så fjernsynet. Minst interessert er vi i å lese ukeblader, viser Kultur- og mediebruksundersøkelsen ... -
Vi ferierer oftest i Norden : nordmenns feriereiser om sommeren
(Journal article, 2010-06)Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til reisemål i Norge. Kvinner og menn reiser omtrent like mye. De som bor i Oslo og ... -
Videreutvikling av modellen for regionale befolkningsframskrivinger. Revidering av flytte- og dødelighetsantakelser
(Rapporter;2022/18, Research report, 2022-05)Denne rapporten beskriver to utviklingsarbeider som er blitt gjennomført på prosjektet ’Regionale befolkningsframskrivinger’ i etterkant av en større omlegging av modellen i 2019. Arbeidene omfatter endringer i prosedyrene ... -
Viktige signaler om samfunnet : Indikatorer for bærekraftig utvikling 2009
(Rapporter;2009/26, Research report, 2009)I denne rapporten presenterer vi et oppdatert sett av indikatorer for bærekraftig utvikling og beskriver utviklingen av indikatorene sammen med relevant tilleggsinformasjon. Hva er bærekraftig utvikling, og hvordan måle ... -
Vil de velge bort familien? : en studie av unge nordmenns fruktbarhets- og ekteskapsintensjoner
(Journal article; Peer reviewed, 2005)Familiemønstre er et viktig premiss for samfunnets velferdspolitikk. Selv om mange av familiens omsorgsoppgaver for barn og eldre er overtatt av det offentlige, har familien langt fra utspilt sin rolle. I de senere år har ... -
Vil Norge tjene på en internasjonal klimaavtale?
(Journal article, 2008)Det blir ofte antatt at Norge vil komme til å tape mye på en internasjonal klimaavtale fordi det kan føre til fall i petroleumsinntekter. Denne artikkelen presenterer modellberegninger som tyder på at det motsatte er ... -
Vil subsidiering av energieffektivt utstyr løse miljøproblemene?
(Journal article, 2011)Energieffektivisering har vært et viktig mål i energipolitikken. Energieffektivisering reduserer imidlertid energiprisen og energiutgiftene, noe som gir mer penger igjen til forbruk. For eksempel indikerer data for 2009 at ... -
Virker Den grønne utviklingsmekanismen mot sin hensikt?
(Journal article, 2004)Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyotoprotokollen åpner for kjøp av utslippsrettigheter fra utviklingsland. Det er dobbelt attraktivt å overføre penger til Sør og samtidig redusere kostnadene ved klimapolitikken ... -
Virkningen av Arbeids- og velferdsdirektoratets tiltakssatsing blant sosialhjelpsmottakere : en evaluering basert på data fra FD-Trygd
(Rapporter;2006/41, Research report, 2006)Et sentralt satsingsområde i Regjeringens Tiltaksplan mot fattigdom (St.meld. nr. 6, 2002-2003) er målrettede arbeidsmarkedstiltak overfor langtids sosialhjelpsmottakere. Dette er personer som har mottatt sosialhjelp i ... -
Virkningene på klimagassutslipp ved økt bruk av biodrivstoff : en litteraturgjennomgang
(Rapporter;2010/44, Research report, 2010)Produksjon av biodrivstoff er vesentlig mer energikrevende enn produksjon av fossil olje (se for eksempel Field m fl 2007) og man bruker normalt betydelige mengder fossil energi ved produksjon av biodrivstoff (Hill m fl ... -
Virkninger av inntektsreguleringslovene 1988-1990
(Rapporter;1991/6, Research report, 1991-03-22) -
Virkninger av jobbskattefradrag på innvandreres arbeidstilbud
(Rapporter;2016/38, Research report, 2016-12-12)Jobbskattefradrag fører til at innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet øker, mens skatteinngangen til det offentlige reduseres, viser denne rapporten som analyserer virkningene av å innføre skattelettelser for arbeidsinntekt ... -
Virkninger av lokalt bosettingsmønster på kostnader i kommunal tjenesteyting
(Rapporter;1998/13, Research report, 1998-06) -
Virkninger av merverdiavgiftsreformen og fjerningen av investeringsavgiften
(Journal article, 2002)En merverdiavgiftsreform ble gjennomført i Norge i løpet av 2001. Reformen innebar i praksis at noen flere tjenester ble merverdiavgiftspliktige. Den generelle momssatsen ble økt fra 23 til 24 prosent. For næringsmidler ble ... -
Virkninger av oljevirksomhet i Nord-Norge
(Rapporter;1984/17, Research report, 1984-10-24)I Statistisk Sentralbyrå pågår det arbeid med å lage og prøve ut modeller for regional analyse av næringsutvikling og arbeidsmarked. I denne rapporten presenteres og drøftes modellberegninger for utviklingen i Nord-Norge ... -
Virkninger av økt etterspørsel fra petroleumsvirksomheten og økt bruk av oljepenger 2003-2012
(Rapporter;2013/57, Report, 2013-12)I løpet av 2003 ble nedgang snudd til oppgang i norsk økonomi, blant annet som følge av stigende oljepriser. En viktig kanal for petroleumsvirksomhetens påvirkning av norsk økonomi, er næringens etterspørsel i form av ... -
Virkninger for norsk økonomi av endringer i samhandel Norge - utviklingslandene
(Rapporter;1980/25, Research report, 1980-07-16)I denne rapporten blir betydningen for norsk økonomi av handelen med industrivarer med utviklingsland analysert. Det blir foretatt en analyse av sysselsettingsutviklingen i norsk industri i perioden 1970 - 1975 og vist ... -
Virkninger på arbeidstilbud og velferd av flat beskatning
(Journal article; Peer reviewed, 1998)I den norske personbeskatningen er statsskatten på bruttoinntekt utformet slik at marginalskatten blir høyere (opp til et visst nivå) jo høyere arbeidsinntekten er. I dag er høyeste marginalskatt knappe 50 prosent. ...