• Er det strukturelle underskuddet et godt mål på den løpende bruken av oljepenger? 

      Bjørnstad, Roger; Prestmo, Joakim Blix (Journal article; Peer reviewed, 2010)
      Vi viser i denne artikkelen at skillet mellom strukturelle og konjunkturelle endringer i statens underskudd er svært uklart. Det avhenger av metoden for aktivitetskorrigering, sjokkene økonomien opplever og nøyaktig ...
    • Er Norges Banks pengepolitiske modell en god nok modell for norsk økonomi? 

      Nymoen, Ragnar; Tveter, Eivind (Journal article; Peer reviewed, 2007)
      Flere økonomer har lenge etterlyst gode alternativer til eksisterende økonometriske modeller for analyser og prognoser på kort- og mellomlang sikt. Anbefalingen fra Norges Bank Watch 2002 om at Norges Bank burde utvikle ...
    • Er statsbudsjettet godt tilpasset den økonomiske situasjonen? 

      Bjørnstad, Roger (Journal article; Peer reviewed, 2008)
      Trolig ble verken prognosene i nasjonalbudsjettet eller ekspansiviteten i finanspolitikken endret etter at den internasjonale finanskrisen eskalerte med Lehman Brothers-konkursen 15. september, selv om budsjettet ble ...
    • Finanskrisen : forsterket av doktrinen bak inflasjonsmålene : finanskrisen 

      Bjørnstad, Roger (Journal article, 2009)
      Lav og stabil inflasjon vil alltid være sentralt i utformingen av pengepolitikken, men finanskrisen viser at det nå har hatt en for sentral plass. Forankring av inflasjonsforventningene på et lavt og stabilt nivå sikrer ...
    • Har Solidaritetsalternativet en framtid? 

      Cappelen, Ådne (Journal article, 1998)
      I denne artikkelen argumenterer forfatteren for at den økonomiske utviklingen i Norge det siste året er en følge av at en ikke har fulgt politikkoppskriften i Solidaritetsalternativet, men det fremmes også forslag ...
    • Hvor mye av et konjunkturelt sjokk fanges opp av aktivitetskorrigeringer? 

      Bjørnstad, Roger; Prestmo, Joakim Blix (Journal article, 2011)
      Aktivitetskorrigering av statsbudsjettet er vanskelig, men viktig. Aktivitetskorrigeringen bidrar til at de automatiske stabilisatorene i finanspolitikken får virke. Man klarer imidlertid ikke å fange opp alt i ...
    • Inflasjonen i 2003 og 2004: Har Norges Bank empirisk belegg for sitt syn? 

      Nymoen, Ragnar (Journal article, 2005)
      I de fleste disipliner er det en regel at fagfolk bygger sine uttalelser på et empirisk grunnlag, og at empirien underlegges kritisk analyse. Norges Banks argumentasjon for at økt konkurranse er en spesielt viktig årsak ...
    • Inflasjonsforventninger og pengepolitiske regimer 

      Bjørnstad, Roger; Cappelen, Ådne; Nymoen, Ragnar (Journal article; Peer reviewed, 2009)
      I denne artikkelen bruker vi inflasjonsprognoser fra de siste 30 år til å undersøke når forventningsfeilene har vært store. Resultatene viser at det er få år med overraskende store og gjennomgående forventningsfeil. Vi ...
    • Inkonsistens mellom finans- og pengepolitikken? 

      Johansen, Per Richard (Journal article; Peer reviewed, 2002)
      En realappresiering av norske kroner er en nødvendig følge av økt bruk av oljeinntekter. Forutsetningen for pengepolitikken var at denne realappresieringen kunne skje i form av høyere inflasjon enn hos våre handelspartnere. ...
    • Konsekvenser av en 10 prosents depresiering av norske kroner 

      Eika, Torbjørn (Journal article, 1993)
      Artikkelen belyser virkningene av en hypotetisk depresiering på 10 prosent. Pr. 12. januar [1993] har den norske kronen svekket seg med 4,8 prosent i forhold til ECU som følge av krone-flyten 10. desember 1992. Beregningene ...