dc.contributor.author | Cools, Sara | |
dc.contributor.author | Fiva, Jon Hernes | |
dc.contributor.author | Kirkebøen, Lars Johannessen | |
dc.date.accessioned | 2012-01-26T12:31:42Z | |
dc.date.available | 2012-01-26T12:31:42Z | |
dc.date.issued | 2011 | |
dc.identifier.citation | Samfunnsøkonomen, Årg. 125 (65), nr. 9 (2011), S. 21-23 | no_NO |
dc.identifier.issn | 1890-5250 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/177902 | |
dc.description.abstract | Flere politikere og kommentatorer uttaler seg om virkningene av at far er hjemme i foreldrepermisjon.
Pappaperm hevdes blant annet å bidra til likelønn, færre samlivsbrudd og et
sterkere forhold mellom far og barn. I denne kommentaren diskuterer vi i hvilken grad disse
påstandene har grunnlag i eksisterende forskning. Da Norge som det første landet i verden innførte en egen
kvote for fars foreldrepermisjon var hensikten å styrke
farens plass i barnets liv.1 Kan vi i dag, nesten 20 år senere,
fastslå om denne politikken har vært vellykket? Mange vil
være enig med Audun Lysbakken i at dagens fedre er mer
involvert i barnas liv enn de foregående generasjoner (se
Lysbakken, 2011). Men denne utviklinga ville man kanskje
ha sett uavhengig av fedrekvota?
Innføringen av fedrekvota i 1993 gir en unik sjanse til å
evaluere langtidseffektene av pappaperm. De første ukene med pappaperm ser ut til å ha bidratt
til mer likestilte familier, og en far som er mer involvert
i barnas liv. Det er ikke dekning i eksisterende forskning
for påstanden om at pappaperm bidrar til likelønn slik
Regjeringa hevder i Stortingsmeldingen «Likestilling for
likelønn» (St. Meld. 6, 2010–2011). Det kan altså ikke utelukkes at pappaperm reduserer forskjeller
i inntekt mellom menn og kvinner. Men eksisterende
forskning basert på beslutninger innad i familien
gir ingen støtte til påstanden om at pappaperm har slike
virkninger. | no_NO |
dc.language.iso | nob | no_NO |
dc.publisher | Samfunnsøkonomenes forening | no_NO |
dc.subject | Pappapermisjon | no_NO |
dc.subject | Barn | no_NO |
dc.subject | Foreldre | no_NO |
dc.subject | Foreldrepermisjon | no_NO |
dc.subject | Fedre | no_NO |
dc.subject | Likestilling | no_NO |
dc.subject | Innteksforskjeller | no_NO |
dc.subject | Samfunnsøkonomi | no_NO |
dc.title | Pappaperm | no_NO |
dc.type | Journal article | no_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Economics: 210::Economics: 212 | no_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Sociology: 220 | no_NO |
dc.source.pagenumber | 21-23 | no_NO |
dc.source.volume | 125 (65) | no_NO |
dc.source.journal | Samfunnsøkonomen | no_NO |
dc.source.issue | Nr. 9 | no_NO |