Hvor interessante er norske kraftressurser for utenlandske oppkjøpere?
Original version
Sosialøkonomen, Årg. 51, nr. 1 (1997), S. 2-8Abstract
Norske vannkraftressuser burde i
utgangspunktet, av økonomiske grunner,
være attraktive investeringsobjekter
for private aktører både innenlands
og utenlands. Selv om det nye
kraftverksbeskatningssystemet legger
opp til å hente inn på statens og fylkeskommunens
hånd noe av den merprofitten
som oppstår på grunn av
grunnrente i kraftsektoren, vil mange
kraftverksprosjekter gi en høy avkastfling.
Risikoen knyttet til lønnsomheten
ved vannkraftproduksjon i Norge
er neppe så høy at grunnrentebeskatning
vil påvirke interessen for investeringer
i denne sktoren.
Konsesjonsregler, regler om forkjøpsrett
og krav om hjemfall knyttet
til ervery av kraftselskaper i Norge
gjør det nærmest uinteressant for
både norske private og utenlandske
selskaper å forsøke å overta norske
kraftselskaper. EOS-medlemskap endrer
ikke på disse juridiske forholdene,
kanskje tvert imot, de understreker
betydningen av norsk kontroll
med vannfallsrettighetene. Privat
eierskap (inkl. utenlandsk) til mindre
deler av offentlig eide kraftselskaper
kan imidlertid være aktuelt og strategisk
viktig for slike selskaper.
Det er en betydelig, nærmest unison,
politisk motstand mot at utenlandske
interesser skal komme inn på
eiersiden i norske kraftverk. Dette,
koblet mot krav om konsesjonsplikt,
forkjøpsrett og krav om hjemfall gjør
slike overtakelser nærmest uaktuelt.