Sosialøkonomisk embetseksamen og striden om faget "Arbeidslære" : Et 60-års minne

Abstract

Forslaget til nyordning av det 2-årige statsøkonomiske studium i Oslo ble fremmet av professorene Oskar Jæger og I. Wedervang så tidlig som i desember 1930. De tenkte seg at det nye studium skulle ta 4-4/2 år, og studiet burde, etter forslagsstillernes mening, føre fram til økonomisk embetseksamen. Det skulle imidlertid gå flere år før forslaget kom fram for Stortinget. Det nye studiet ville kreve utgifter, bl.a. ville det måtte opprettes et nytt professorat. Dette fant Kirkedepartementet ikke plass for på budsjettet før i 1934. Forslaget ble da fremmet omtrent som opprinnelig foreslått av de økonomiske professorer, men med ett unntak: Departementet mente at navnet på den nye eksamen inntil videre burde være «Økonomisk eksamen», fordi det «... for tiden må sies å medføre vanskeligheter å gi anvisning på embeder, som den nye eksamen skulle gi enerett til ...». Stortingskomitéen var uenig: «Det mest iøynefallende er vel direktørstillingen i Det Statistiske Centralbyrå. Men komitéen mener også at det er en rekke stillinger som der nu kreves juridisk utdannelse til, og som det vil være likeså godt eller bedre tjent med den planlagte økonomiske utdannelse». (Forh. 0.t. 1934, s. 336.) Dette hadde Stortingskomitéen utvilsomt rett i og «embedseksamen» ble det.