Macroeconomic shocks and the probability of being employed

Abstract

Macroeconomic theories take polar views on the importance of choice versus chance. At the micro level, it seems realistic to assume that both dimensions play a role for individual employment outcomes, although it might be difficult to separate these two effects. Nevertheless the choice and chance dimension are seldom treated symmetrically in models that use micro data. We estimate a logistic model of the probability of being employed among married or cohabitating women that are in the labor force. Besides variables that measure individual characteristics (choice), we allow a full set of indicator variables for observation periods that represent potential effects of aggregate shocks (chance) on job probabilities. To reduce the number of redundant indicator variables as far as possible and in a systematic way, an automatic model selection is used, and we assess the economic interpretation of the statistically significant indicator variables with reference to a theoretical framework that allows for friction in the Norwegian labor market. In addition, we also estimate models that use the aggregate female and male unemployment rates as ‘sufficient’ variables for the chance element in individual employment outcomes. Data are for Norway and span the period 1988q2-2008q4. ------Sammendrag: Ulike makroøkonomiske teorier knyttet til arbeidsmarkedet har forskjellig syn på betydningen av valg kontra tilfeldigheter. Når det gjelder hvorvidt individer i arbeidsstyrken er i arbeid, er det rimelig å anta at både valg og tilfeldigheter har betydning. På tross av dette er det sjelden at disse to elementene blir behandlet på en symmetrisk måte i empiriske modeller basert på mikrodata. I denne artikkelen estimeres ulike logit-modeller for sannsynligheten for å være i arbeid gitt at en er i arbeidsstyrken. Modellene estimeres på norske data for gifte/samboende kvinner ved hjelp av kvartalsvise tidsserier av tverrsnittsdata for perioden 1988k2-2008k4. Ved siden av personspesifikke variabler som har betydning for den enkelte kvinnes valg, tillater vi også et komplett sett med indikatorvariabler som representerer potensielle effekter av aggregerte sjokk på sannsynligheten for å være i arbeid. For å finne fram til best mulig modell gjør vi bruk av et softwareprogram for automatisk modellseleksjon. Den økonomiske fortolkningen av de statistisk signifikante indikatorvariabler tar utgangspunkt i et teoretisk rammeverk som tillater friksjoner i det norske arbeidsmarkedet. Som et alternativ til bruken av det komplette settet med indikatorvariabler nevnt ovenfor, presenteres også noen beregninger hvor ulike mål på aggregert arbeidsledighet er med i informasjonssettet. Disse variablenes synes å kunne fange opp all nesten all signifikant kalendervariasjon når det gjelder gifte og samboende kvinners sysselsettingstilbøyelighet.