Eierskap i barnehagesektoren

Abstract

Private aktører står for i underkant av halvparten av det totale tilbudet av barnehageplasser på landsbasis. Tidligere analyser av barnehagesektoren har hovedsakelig omhandlet kostnads- eller effektivitetsforskjeller mellom privat og offentlig eierskap. Dette notatet ser på hvilke faktorer som påvirker den private andelen barnehageplasser i de ulike kommunene. Arbeidet tar utgangspunkt i etablerte sammenhenger fra kommunemodellen KOMMODE mellom sosiale, demografiske og politiske forhold i kommunen og kommunal pengebruk i ulike sektorer. Disse blir brukt til å danne hypoteser om hvilke egenskaper ved de enkelte kommunene som kan forventes å ha en effekt på fordelingen mellom offentlig og privat eierskap i barnehagesektoren. Forklaringsfaktorene blir delt inn i faktorer som påvirker innbyggernes etterspørsel eller behov for barnehageplass, faktorer som påvirker kostnadsnivået ved å tilby barnehagetjenester, kommunens inntektsnivå og til slutt faktorer som kan ha en effekt på eierskapsstrukturen gjennom innbyggernes preferanser. Resultatene viser at god kommuneøkonomi, spredt bosettingsmønster, høy sosialistandel i kommunestyret, høyt gjennomsnittlig utdanningsnivå og et lavt innbyggertall i kommunen alle trekker i retning av en større offentlig andel barnehageplasser. I motsatt retning trekker en høy andel barn i alderen 1-5 år i kommunen