Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorThoresen, Thor Olav
dc.date.accessioned2010-12-06T11:17:14Z
dc.date.available2010-12-06T11:17:14Z
dc.date.issued1998
dc.identifier.isbn82-537-4527-3
dc.identifier.issn0801-3845
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/181366
dc.descriptionVed bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.en_US
dc.description.abstractDe offentlige overføringene til barnefamiliene ble vurdert av et offentlig utvalg som avga sin innstilling i juni 1996 i NOU 1996:13 (Barne-og familiedepartementet 1996). Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå ble bedt om å bistå utvalget gjennom å analysere proveny- og fordelingseffekter av ulike endringer i skatte- og overføringssystemet, av betydning for barnefamiliene. Analysene ble utført ved hjelp av skattemodellen LOTTE, og er dokumentert i de fire første vedleggene til Barnefamilieutvalgets innstilling. I denne publikasjonen er disse fire vedleggene samlet. Skattemodellen LOTTE er en sentral modell i Statitisk sentralbyrås modellportefølje av analyseverktøy for samfunnsplanlegging. Bistanden til Barnefamilieutvalget representerer en viktig anvendelse av modellen, som kan eksemplifisere hvordan beslutningstakere, som Stortinget og Regjeringen, nyttiggjør modellverktøyet. Modellen har et relativt høyt detaljeringsnivå som kommer til sin rett i denne type anvendelser. Det er dessuten lagt stor vekt på å drøfte modellresultatenes betydning i velferdsmessig sammenheng. Som et grunnlag for den anvendte analysen blir det innledningsvis i denne publikasjonen gitt en drøfting av ulike metodiske tilnærminger for å beskrive den økonomiske levestandarden i befolkningen, og det redegjøres for hvilken tilnærmingsmåte som er benyttet i arbeidet for utvalget. Til tross for at utvalget ikke har hatt noen arbeidstilbudsmodell til disposisjon, kan atferdsresponser vurderes gjennom betraktninger omkring virkninger på marginallønn og gjennom tidligere analyser av hvordan arbeidstilbudet kan bli påvirket av lønn og andre inntektsforhold. Videre blir det dokumentert hvordan modellen simulerer proveny- og fordelingseffekter av barnetrygd, fødselspenger, barnehagesubsidier, etc. Siden effekten av eventuelle endringer i stor grad er bestemt av ordningens fordelingsprofil ved gjeldende regelverk (1996), er det vist til hvordan de ulike støtteordningene er fordelt i befolkningen. Et annet viktig moment ved fordelingsanalyser av offentlige støtteordninger til en begrenset del av populasjonen (i dette tilfelle barnefamilier), er hvordan inntektene er fordelt mellom befolkningsgrupper. Det dokumenteres derfor hvordan inntektsforholdene er blant barnefamilier og andre grupper. Det vises også til hvordan den økonomiske levestandarden er fordelt mellom ulike grupper av barnefamilier. Publikasjonen avsluttes med analyser av noen av de endringene som Barnefamilieutvalget hadde til vurdering. Blant annet vises det at beskatning av barnetrygden ikke reduserer ulikheten blant barnefamiliene. Inntektsprøving av barnetrygden er fordelingsmessig gunstig, men fører til drastiske økninger i marginalskattesatsene.en_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesSosiale og økonomiske studier;98
dc.relation.urihttp://www.ssb.no/emner/12/90/sos98/
dc.subjectSkattemodelleren_US
dc.subjectBarnen_US
dc.subjectFamilieren_US
dc.subjectNorgeen_US
dc.subjectSkatteren_US
dc.subjectBarnefamilieren_US
dc.subjectOverføringen_US
dc.subjectSkattemodelleren_US
dc.titleMikrosimulering i praksis Analyser av endringer i offentlige overføringer til barnefamilieren_US
dc.typeBooken_US
dc.source.pagenumber102en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel