Kvalitet i IPLOS-registeret 2016. Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering

Abstract

Fra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra EPJ(Elektronisk pasientjournal)/egne fagsystemer for helse- og omsorgstjenesten til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om over 350 000 personer til registeret. Siden samme person kan ha flere registreringer, kontrollerer SSB mer enn 10 millioner registreringer, og sender tilbakemeldinger på disse registreringene til kommunene.

Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstarten av registeret, og er relativt god på de fleste områder det lages statistikk for. Opplysninger om diagnoser knyttet til tjenestemottakere er stadig under utvikling. Fremover vil det arbeides videre med å øke dekningsgraden på diagnoseopplysninger i IPLOS. Informasjon om diagnoser er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov for å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper. En bedre diagnoseregistrering vil også gi et bedre grunnlag for å vite noe om hvor mange som befinner seg i ulike sykdomsgrupper, hva som kjennetegner den delen av befolkningen som mottar omsorgstjenester i dag, og hvordan vi kan fremskrive behov for tjenester i ulike sykdomsgrupper i årene som kommer.

Fra og med 2016 ble det innført flere nye variabler i IPLOS-registeret. Kommunene rapporterer bl.a. på om det er gjennomført legemiddelgjennomgang etter nærmere definerte kriterier, som skal sikre oppnåelse av god effekt av legemidlene, samtidig som risiko for uheldige virkninger minimaliseres, og om ernæringen blant mottakere av helse- og omsorgstjenester er kartlagt. Da variablene er nye er det flere utfordringer knyttet til både rapportering og registrering av disse i kommunenes systemer.

IPLOS er organisert som et hendelsesregister som inneholder nødvendig informasjon for å belyse problemstillinger med hendelsesforløp i fokus. Utfordringen er at datamaterialet ikke har blitt brukt til forløpsstudier tidligere, og at kvaliteten på datovariabler i registeret ikke har vært vurdert til forløpsformål (typisk start- og sluttdato for ulike omsorgstjenester). De siste årene er det jobbet mye med kvaliteten til datoopplysningene i registeret, noe som helt konkret har bidratt til at det er mulig å bruke søknadsdato i forbindelse med vurdering av ventetid på ulike omsorgstjenester. (Nærmere informasjon om tidligere gjennomført arbeid på området finnes i rapporten «Kommunal variasjon i omsorgstjenester», publisert 19. oktober 2016. Publikasjonen finnes på SSB sine sider: http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/kommunal-variasjon-i-omsorgstjenester.)