| dc.description.abstract | Arbeidet som dokumenteres i dette notatet er første steg i utviklingen av et fullstendig arealregnskap for bebygd areal. Det vil si en fullstendig oversikt over tilgang og avgang av bebygd areal, samt endringer i type bebyggelse.
Siden 2011 har SSB årlig produsert et detaljert arealbrukskart som grunnlag for den offisielle arealstatistikken. Kartet er basert på en rekke datakilder, blant annet Matrikkelen og flere datasett fra Felles kartdatabase (FKB). Datakildene har vært under oppbygging i perioden, noe som har gjort endringsanalyser utfordrende. Enkle overlagsanalyser mellom årganger har særlig gitt to problem: 1) Justeringer i kartgrunnlag gjør at smale striper av areal framstår som nylig utbygd, uten at det har skjedd reelle endringer; 2) Etterslep i registreringene, det vil si eldre bebyggelse som blir kartfestet for første gang, slik at arealet framstår som utbygd i løpet av siste år.
I 2017 ble den første endringsanalysen utgitt i notatet «Nedbygging av jordbruks¬areal» (Gundersen et.al, 2017). Her ble problemet med etterslep minimert ved at analysen gikk over et lengre tidsrom (2004 til 2016). I tillegg ble analysen kun utført for jordbruksareal, der bebyggelse vil være synlig på flyfoto og bli raskere registrert enn bebyggelse i skog. Problemet med justeringer i kartgrunnlag ble blant annet løst ved at smale striper av nytt areal ikke ble regnet som reelle endringer.
Arbeidet som presenteres her, bygger videre på arbeidet fra «Nedbygging av jordbruksareal», og metodene for å håndtere kartjusteringer videreføres. Målet er imidlertid å utvikle metoder som fungerer uavhengig av hvilken type areal som er nedbygd, og over et tidsrom på bare ett år. Metodene skal være automatiske, kunne kjøres for hele landet med faste mellomrom og også kunne indikere når datagrunnlagene har blitt stabile nok til å gi korrekte og publiserbare resultat.
I arbeidet er det utviklet metoder for 3 hovedtyper av bebyggelse: 1) områder med bygninger, 2) områder med veger og 3) annet bebygd areal, det vil si idrettsanlegg, industriområder og andre bebygde områder uten bygninger.
For alle typer bebyggelse er første steg i metoden en ren overlagsanalyse, som gir alt nyregistrert areal i løpet av 2016 som resultat. Videre tar metodene utgangspunkt i ulike karakteristika ved endringsobjektene, og bruker disse til å sortere endringene, og plukke vekk de som trolig ikke er reelle. Det endelige resultatet viser i størst mulig grad virkelig nyutbygd areal. Metoden består av en serie GIS-program som kan kjøres automatisk, slik at analysene kan gjentas hvert år.
En stor del av arealet som framstår som nytt etter den innledende overlagsanalysen blir kategorisert som ikke reelle endringer og fjernet i løpet av prosessen. Vi starter med totalt 159 kvadratkilometer nytt areal. Etter at alle prosessene er gjennomført, er det 60 kvadratkilometer igjen.
I det gjenværende arealet vil det fortsatt finnes etterslep, særlig for veger og andre områder uten bygninger. For bedre å kunne skille etterslepet fra faktiske nye utbygginger, må nye datakilder tas i bruk, som satellittbilder eller flyfoto. Å innlemme disse kildene i datagrunnlaget foreslås som en viktig del av videreutvikling av statistikk over arealbruksendringer.
Metodene som er utviklet i dette arbeidet bør ellers integreres i den årlige produksjonen av SSB-arealbruk. Dette vil ha tre hovedfunksjoner 1) ekstra kvalitetssjekker av SSB-arealbruk 2) bedre muligheter til å overvåke de ulike datagrunnlagenes kvalitet og fullstendighet over tid 3) grunnlag for å kunne videreutvikle metodene og, når kvaliteten på resultatet er høy nok, publisere statistikk over årlige endringer. | nb_NO |
