Trade-offs between carbon sequestration, landscape aesthetics and biodiversity in a cost-benefit analysis of land use options in Norway

Abstract

Norway is considering a national afforestation program for greenhouse gas (GHG) sequestration on recently abandoned semi-natural pastureland. However, the program may have negative impacts on landscape aesthetics and biodiversity. We conducted a national choice experiment survey to estimate non-market benefits of the afforestation program, compared to an alternative program of recovering pastures and the status quo of natural reforestation. Combining the preference data with secondary data on costs, we derive the social net return on land use alternatives. We find that restoring half of the abandoned pastures for grazing yields the highest net present value. Rural households closer to abandoned pastures are the largest beneficiaries of this policy due to the value they place on pastures and their disutility of natural reforestation. Their willingness to pay (WTP) for recovering pastures is more than three times that of urban households, while non-use values derived from carbon sequestration and biodiversity seem more constant across space. The net present value of all land use alternatives are still positive when limiting the aggregation of WTP to rural households, and when allowing for the presence of substantial hypothetical bias in benefit estimates and for cost increases. Results indicate that landscape and biodiversity values are substantial and should be considered when designing agricultural and climate policies.

Norske myndigheter vurderer et nasjonalt skogplantningsprogram for klimagassopptak på seminaturlige beitearealer som ikke lenger er i bruk og er i tidlig gjengroingsfase. I tilegg til virkninger på klimagassopptak, vil programmet påvirke landskapsestetikk og biologisk mangfold. Vi har gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse hvor vi benytter et valgeksperiment til å estimere ikkemarkedsverdier av ulik arealbruk. Vi sammenstiller resultat fra undersøkelsen med sekundærdata på kostnader og utleder samfunnsøkonomiske nytten av de ulike arealbrukalternativene. Vi finner at gjeninnføring av beitedyr på halvparten av de gjengroende beitearealene gir høyest nettonåverdi. Befolkningen i utkantstrøk har størst glede av alternativet da gruppen har glede av beitelandskap og ikke ønsker at arealene gror til med skog. Rurale husholdningers betalingsvillighet for å tilbakeføre arealer i tidlig gjengroing til beitearealer er over tre ganger høyere enn urbane husholdningers betalingsvillighet. Det er liten eller ingen forskjell mellom by og land når det gjelder ikkebruksverdiene knyttet til karbonbinding og naturmangfold. Resultatene holder seg når vi begrenser nyttesiden til kun husholdninger i utkantstrøk, tillater hypotetisk skjevhet i betalingsvillighetsundersøkelsen og øker kostnadsestimatene. Våre funn indikerer verdier knyttet til landskap og biologisk mangfold er betydelige og bør vektlegges i utforming av landbruks- og klimapolitikk.