Improving educational pathways to social mobility. Evidence from Norway’s “Reform 94”

Abstract

High school vocational education has a controversial history in the United States, largely due to a perceived tradeoff between teaching readily deployable occupational skills versus shunting mostly disadvantaged students away from the educational and career flexibility afforded by general academic courses. We study the effects of a nationwide high school reform in Norway that aimed to move beyond this tradeoff. Reform 94, implemented in one step in the fall of 1994, integrated more general education into the vocational track, offered vocational students a pathway to college through a supplementary semester of academic courses, and sought to improve the quality of the vocational track through greater access to apprenticeships. We identify the impacts of the reform through a difference-indiscontinuity research design, comparing students born just before and after the reform’s birthdate eligibility cutoff to students born around the same cutoff in placebo years. Linking multiple administrative registries covering the entire Norwegian population, we find that the reform substantially increased initial enrollment in the vocational track, but with different subsequent outcomes for different groups. More men complete the vocational track at the expense of academic diplomas, but this has no detectable impact on college-going and leads to reduced criminal activity and higher earnings in adulthood, especially among disadvantaged men. For disadvantaged women, the initial surge in vocational enrollment leads to fewer high school dropouts and more vocational degrees with the college-prep supplement, and hence an increase in the share of college-eligible women; however, this translates into only small and insignificant increases in college completion and adult earnings. We show that men overwhelmingly pursue vocational education in higher-paying skilled trade fields, while women almost exclusively pursue vocational education in lower-paying service-based fields, which helps in interpreting some of these results. Overall, the reform succeeded at improving social mobility, particularly among men, but it somewhat exacerbated the gender gap in adult earnings.

Yrkesopplæring på videregående skole har lenge vært kontroversielt i USA, hovedsakelig fordi et studietilbud med undervisning i lett anvendbare yrkesferdigheter kan bidra til å skyve studenter med lav sosioøkonomisk status vekk fra utdannings- og karrierefleksibiliteten som følger av mer generelle og akademisk orienterte utdanningsprogrammer. I denne artikkelen studerer vi effektene av en landsomfattende reform av videregående opplæring i Norge – Reform 94 - som hadde som mål å øke utdannings- og karrierefleksibiliteten for elever med yrkesfaglig studieretning. Reformen innebar blant annet mer allmennopplæring i yrkesfaglige studieretninger, en mulighet for yrkesfagstudenter å få tilgang til høyere utdanning etter å ha gjennomført allmennfaglig påbygning, og forsøk på å forbedre kvaliteten på yrkesfaglige utdanningsretninger gjennom bedre tilgang til læreplasser. Vi identifiserer effekter av reformen ved hjelp av et «forskjell-i-diskontinuiteter»-rammeverk, hvor vi sammenlikner elever født like før og like etter 1. januar 1978 (datoen som avgjør om elever er direkte berørt av reformen eller ikke) med elever som er født like før og like etter 1. januar i andre år.

Vi finner at reformen førte til en betydelig økning i andelen elever som ble oppmeldt til yrkesfaglige studieretninger, og at effektene på seinere utfall varierer betydelig på tvers av ulike grupper. Flere menn fullførte yrkesfaglige studieretninger, på bekostning av allmennfaglig studieretning. Dette førte videre til redusert kriminalitet og høyere inntekter i voksen alder, spesielt blant menn med lavere sosioøkonomisk status, mens andelen av menn med yrkesfaglig studieretning som fortsatte til høyere utdanning ikke ble påvirket av reformen.

For kvinner med lavere sosioøkonomisk status førte reformen til lavere frafall fra videregående opplæring og flere som tok yrkesfaglig studieretning med allmennfaglig påbygging, og dermed en økning i andelen kvinner som var kvalifisert for høyere utdanning. Effektene på fullført høyere utdanning og inntekt i voksen alder er imidlertid ubetydelige. At effektene på inntekt i voksen alder er forskjellige for kvinner og menn kan forstås i lys av at menn i stor grad valgte yrkesfaglige studieretninger med relativt høye lønninger, mens kvinner nesten utelukkende valgte studieretninger rettet mot tjenestesektoren hvor lønningene er lavere. Totalt sett lyktes reformen i å øke den sosiale mobiliteten, særlig blant menn, samtidig som den bidro til en viss økning i inntektsforskjellene mellom kvinner og menn.