First union formation among the children of immigrants in Norway: Timing and choice of union type

Abstract

Using Norwegian register data on all individuals born 1985 to 2000 who were either nativeborn or who immigrated as children or teens (N=1,013,734), the current study investigated timing of first co-residential union and choice of union type in the period 2005 through 2018. Descriptive results showed that 64% of the second generation (Norwegian-born children of immigrants) and 75% of the 1.5 generation (immigrated prior to age 18) chose cohabitation as first union, compared with 94% of those without a migration background. Results from competing risk event history models confirmed that second-generation immigrants, and particularly women, were more likely to marry directly and less likely to cohabit than those belonging to the 1.5 generation and Norwegians without a migration background. Secondgeneration individuals originating from Turkey, Pakistan, Morocco, Kosovo, Sri-Lanka, and India were more prone to marry directly than the native-born children of immigrants from other non-Western countries. Conversely, second-generation Iranians were less likely to marry, whereas those originating from Vietnam and Bosnia and Herzegovina were most likely to cohabit. The chance of marrying directly decreased across the study period among immigrant-background and majority individuals alike.

Selv om Norge er en relativt ny innvandringsdestinasjon, står et betydelig antall unge med innvandrerbakgrunn nå på terskelen til voksenlivet. Familie -og samlivsatferd er viktige indikatorer på sosioøkonomisk integrasjon. Valg av partner har blitt ansett som særlig viktig, men også valg av samlivstype og når i livet man etablerer seg med en partner for første gang, kan gi en pekepinn på i hvor stor grad personer med innvandrerbakgrunn følger det rådende familieetableringsmønsteret og nye familienormer. Første samlivsetablering er en sentral livsløpsovergang med konsekvenser for videre demografiske hendelser som fruktbarhet og samlivsbrudd. Tidspunktet for første samlivsinngåelse kan også ha ringvirkninger for utdanningsløpet og senere arbeidsmarkedsdeltakelse.

Få studier har undersøkt familie -og samlivsatferden til norskfødte barn av innvandrere. Både i Norge og resten av Europa er dette en befolkningsgruppe som inntil nylig har vært for ung til at denne typen analyser har vært mulig. Jeg bruker registerdata over alle personer født i Norge i perioden 1985 til og med 2000, samt personer født i samme periode som innvandret til Norge før de fylte 18 år, og undersøker tidspunkt for etablering av det første samlivet samt valg av samlivstype (samboerskap eller ekteskap) fra 2005 til og med 2018. Jeg er særlig interessert i barn av innvandrere født i Norge av innvandrerforeldre, da deres atferd kan gi en pekepinn på endringer i innvandrerbefolkningens integrering i det norske samfunnet over tid. Resultatene viser at samboerskap er den foretrukne første samlivstypen for de aller fleste, men samboerskap er aller vanligst blant dem uten innvandrerbakgrunn. Hele 94 % av personer uten innvandrerbakgrunn valgte samboerskap framfor ekteskap, mens tilsvarende andeler for norskfødte med innvandrerforeldre og tidliginnvandrere var henholdsvis 64 % og 75 %. Resultater fra multivariate forløpsmodeller bekreftet at norskfødte med innvandrerforeldre, og særlig kvinner, var mest tilbøyelige til å gifte seg direkte og minst tilbøyelige til å velge samboerskap, etterfulgt av tidliginnvandrere. Det var imidlertid betydelige variasjoner etter opprinnelsesregioner -og land. Separate analyser av norskfødte med innvandrerforeldre viste at de med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Marokko, Kosovo, Sri-Lanka og India oftere valgte å gifte seg og sjeldnere valgte samboerskap enn de med innvandrerforeldre fra øvrige «ikke-vestlige» land (land i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS). Norskfødte med innvandrerforeldre fra Iran var mindre tilbøyelige til å gifte seg, mens de med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia og Herzegovina hadde høyere sjanse for å bli samboere, sammenliknet med norskfødte med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. Sjansen for å gifte seg direkte sank i løpet av observasjonsperioden (2005-2018) blant alle grupper.