| dc.description.abstract | Personer med funksjonsnedsettelse har større risiko for generelle helseproblemer, lavere utdanning og inntekt, lavere deltagelse i sosialt liv og arbeidsliv m.m. Like fullt mangler mye faktakunnskap.
Det mangler mye faktakunnskap om levekårene til personer med funksjons-nedsettelse. Norges tilslutning til FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, CRPD (FN, 2008), har også utløst behov for ny og mer detaljert statistikk.
Eksisterende levekårsstatistikk er i stor grad basert på utvalgsundersøkelser, og ikke innrettet spesielt mot personer med funksjonsnedsettelse. Gjennom 2018 og 2019 har Statistisk sentralbyrå derfor gjennomført et prosjekt for å vurdere om offentlige registre kan brukes til å identifisere personer med funksjonsnedsettelse. Man kan så lage levekårsstatistikk for tydelig avgrensede grupper ved hjelp av andre kilder som utdanning, inntekt, arbeidslivstilknytning, boligforhold m.m., på samme måte som dagens levekårsstatistikk for hele befolkningen.
Det eksisterer ikke et eget register over personer med funksjonsnedsettelser. Imidlertid er det rimelig å anta at dersom funksjonsnedsettelsen er betydelig, har man vært i kontakt med helsevesenet eller annen offentlig tjenesteyter. Siden alle ytelser krever et vedtak, vil dette også være registrert hos den aktuelle myndighet. Populasjonen i levekårsstatistikken for personer med funksjonsnedsettelse avgrenses derfor til: Personer bosatt i Norge med varig funksjonsnedsettelse som har mottatt en praktisk eller økonomisk offentlig ytelse eller medisinsk behandling i forbindelse med funksjonsnedsettelsen.
Til å lage populasjonen har følgende registre vært benyttet: Utlån av tekniske hjelpemidler og tilskudd til ortopediske hjelpemidler, uføreregisteret samt grunn- og hjelpestønadsregistrene. Stønadsregistrenes diagnosedata har vært viktige for å kunne identifisere personer med funksjonsnedsettelse som er under 18 år eller som i liten grad benytter tekniske hjelpemidler.
Funksjonsnedsettelse kan grovt deles inn i bevegelseshemming, utviklings-hemming, synshemming, hørselshemming og psykososiale funksjonsnedsettelser. Personene dette gjelder kan i ulik grad gjenfinnes i de tilgjengelige registre. En sammenlikning med estimater av populasjonen fra andre kilder, indikerer at personer med bevegelseshemming og utviklingshemming er mest fullstendig dekket av registrene. Andelen av personer med varig hørsels¬hemming, syns¬hemming eller psyko-sosiale funksjonsnedsettelser som finnes registrene, er så liten at levekårsstatistikk om disse gruppene vil ha begrenset statistisk verdi. Tilgang til ytterligere diagnoseinformasjon fra flere registre vil trolig gjøre den registerbaserte statistikken mer fullstendig i forhold til populasjonen. Det samme gjelder muligheten til å differensiere funksjonsnedsettelse etter alvorlighetsgrad.
I 2020 vil Statistisk sentralbyrå publisere levekårsstatistikk for utvalgte grupper av personer med funksjonsnedsettelse. Statistikken vil bli utviklet videre etter hvert som flere registre blir tilgjengelig. | en_US |
