Lærerkompetanse i videregående opplæring. Kompetanseprofil for lærere i videregående skole 2022

Abstract

Denne rapporten presenterer resultater fra spørreundersøkelsen «Lærerkompetanse i videregående opplæring». Rapporten kartlegger kompetanseprofilen til lærere i videregående skoler i lys av krav om formell fagkompetanse (60 eller flere studiepoeng relevante for faget lærerne underviser i), jf. opplæringsloven. Kompetanseprofilen til lærere i 2022 sammenlignes med SSBs forrige kartlegging av lærerkompetanse i 2017. En lærer defineres her som alle som underviser i videregående, uavhengig av deres utdanningsnivå og deres pedagogiske utdanning. Det er et gjennomgående høyt kompetansenivå i fellesfagene, og i 11 av 15 fellesfag har over 80 prosent av lærerne 60 eller flere studiepoeng som er relevant for faget (formell fagkompetanse). Siden 2017 har andelen med 60 eller flere studiepoeng økt i samtlige fellesfag unntatt religion og etikk. Høyest andel lærere med formell fagkompetanse har faget historie med 93 prosent, mens geografi har lavest andel med 74 prosent. Disse to fagene var også ytterpunktene i 2017. Andel lærere med formell fagkompetanse og høyere utdanning med pedagogikk varierer fra norsk og historie, henholdsvis, 90 og 88 prosent, til geografi og andre språkfag, med 72 og 71 prosent. Det er i likhet med kartleggingen i 2017 et tydelig skille i den formelle fagkompetansen til lærere som underviser kun på yrkesfag eller studieforberedende. Av lærere som underviser i matematikk, er andelen med 60 eller flere studiepoeng 93 prosent blant lærere som underviser i studieforberedende utdanningsprogrammer. For lærere som utelukkende underviser på yrkesfag er andelen på 71 prosent. Skillet mellom studieforberedende og yrkesfag har blitt mindre enn det var i 2017, da andelen lærere med formell fagkompetanse og pedagogikk i yrkesfag har steget betraktelig. Mellom 80 prosent (i Innlandet) og 87 prosent (i Trøndelag og Agder) av lærerne som underviser i fellesfag har både høyere utdanning med pedagogikk og formell fagkompetanse i fellesfaget de underviser mest i. Forskjellene mellom fylker er størst i fellesfagene geografi og kroppsøving, og minst i samfunnskunnskap, norsk og historie. Nordland er fylket med som har høyest andel lærere med både formell fagkompetanse, høyere utdanning og pedagogikk innenfor flest fellesfag. Også i programfagene har andel lærere med formell fagkompetanse økt siden 2017, men det er fremdeles store variasjoner mellom studieforberedende og yrkesfaglige programfag. Studiespesialisering har størst andel lærere med 60 eller flere studiepoeng, med 94 prosent. Blant yrkesfaglige programfag varierer andel lærere med formell fagkompetanse mellom 82 prosent i helse- og oppvekstfag og 63 prosent i teknologi- og industrifag. Over 80 prosent av de 8 700 lærerne som underviser programfag på studieforberedende har både formell fagkompetanse og høyere utdanning med pedagogikk. Det samme gjelder 66 prosent av lærerne i yrkesfag. Yngre lærere er en gruppe som jevnt over har stor andel med høyere utdanning og formell fagkompetansene for fagene de underviser i, men dette gjelder ikke alle yrkesfaglige programfag. Lærere yngre enn 40 år skiller seg ut i programfagene bygg og anleggsteknikk, elektro og datateknologi og teknikk og industriell produksjon, hvor under halvparten av lærerne har høyere utdanning. Både blant lærere i fellesfag og programfag har kun vel én av fem uten formell fagkompetanse deltatt i noe studiepoenggivende videreutdanning. Tilstrekkelig kompetanse i faget er den vanligste årsaken til ikke å ha tatt videreutdanning på tross av manglende formell fagkompetanse. Blant programfagslærerne er manglende kjennskap til utdanningstilbud en vanligere årsak enn blant fellesfagslærerne. Det er noe vanligere med deltagelse i videreutdanning blant eldre enn yngre lærere. Samtidig er det klart vanligere blant de yngste lærerne enn lærere ellers å ikke ha deltatt i videreutdanning fordi man har planer om å ta (videre)utdanning i fremtiden.