Hjemmetjenestens utgifter- oppdeling i to KOSTRA-funksjoner
Working paper
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3126858Utgivelsesdato
2024-03Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Notater / Documents [293]
Sammendrag
Dette notatet redegjør for arbeidet som er gjort i forbindelse med oppdeling av KOSTRA-funksjon 254
Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende. Funksjon 254 utgikk 1. januar 2024 og ble da erstattet av
to nye KOSTRA-funksjoner, 257 Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte
omsorgsboliger og 258 Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med mer.
KOSTRA-funksjon 254 utgjorde en stor andel av de kommunale utgiftene, og dekket et stort
mangfold av tjenester. Hovedgrunnen til endringene var at funksjonen ikke ga et godt bilde av
kommunenes utgifter til hjemmetjenester, ved at den i liten grad fanget opp de ulike innrettingene
kommunene har av sine hjemmetjenester. Funksjonen var derfor lite egnet som beslutnings grunnlag. Det er også stor forskjell i hvordan kommunene innretter hjemmetjenestene, siden de har
stor frihet til å selv utforme sitt tilbud. Dermed har det vært vanskelig å sammenligne kommunenes
hjemmetjenesteutgifter med hverandre.
Med finere inndeling av utgifter til hjemmetjenesten, åpner det seg helt nye analysemuligheter når
en sammenstiller med andre datakilder. I tillegg til arbeidet med funksjonen 254, har det parallelt
vært arbeidet med ny standard for næringer. Forslaget som skal implementeres i 2025, innebærer
også en mer detaljert og hensiktsmessig inndeling på helse- og omsorgsområdet når det gjelder
inndeling av personelldata og virksomheter i Enhetsregisteret.
For å finne fram til en oppdeling som var praktisk gjennomførbar uten for store omkostninger, og
som samtidig var relevant for flest mulig kommuner, ble alle kommuner spurt om å fordele sine
utgifter til hjemmetjenesten etter ulike tilnærminger i KOSTRA-rapporteringen våren 2023. En
hovedtilnærming var å dele inn etter virksomhetstyper, der ambulerende tjenester og botilbud med
egen personellbase var de viktigste delkategoriene. Den andre hovedtilnærmingen var å dele inn
etter målgrupper, der eldre personer, personer med utviklingshemming, psykiske lidelser eller
rusproblemer var kategoriene. I tillegg var det en tredje tilnærming, som kombinerte disse
hovedtilnærmingene, ved at botilbud med personellbase også skulle deles inn etter målgrupper.
Konklusjonen fra arbeidet var at den mest hensiktsmessige måten å dele opp funksjon 254 på, var å
opprette en egen funksjon for det bemannede botilbudet i hjemmetjenesten, isolert fra de øvrige
hjemmetjenestene. Resultatene fra SSBs undersøkelser i KOSTRA viste at dette var fordelingen som
var mest kompatibel med den interne regnskapsføringen som mange kommuner allerede hadde
implementert i sine økonomisystemer.
Den nye funksjon 257 dekker det bemannede botilbudet i omsorgstjenesten, altså omsorgstjenester
som gis til brukere i et bofellesskap eller samlokaliserte omsorgsboliger, fra personell som har sin
base i tilknytning brukernes boenheter. Funksjon 258 dekker den øvrige hjemmetjenesten, som
først og fremst utføres gjennom ambulerende tjenester, altså at personellet reiser rundt til
brukernes boliger. Det førende prinsippet for hva som skiller de to funksjonene er med andre ord
brukerens bosituasjon og personellets lokalisering.
Oppdeling av utgiftene er imidlertid bare én del av svaret på behovet for mer detaljert informasjon
om hjemmetjenesten. Det gjenstår å analysere dataene når de nye funksjonene har fått etablert
seg, men foreløpige analyser viser at det er svært godt samsvar mellom årsverk og utgifter til
bemannet botilbud. Dette gir grunnlag for å analysere hvordan ulike organiseringer av tjenestene
påvirker omfanget og kvaliteten på kommunenes hjemmetjenestetilbud. Forutsetningen for dette er
at KOSTRA-regnskapsdata og andre datakilder er av tilfredsstillende kvalitet.