Utbygd naturareal 2009-2023. Sammenstilling av to ulike metoder for estimering av utbygging av naturareal
Rørholt, Anne; Steinnes, Margrete; Engelien, Erik; Søgaard, Gunnhild; Eriksen, Rune; Svensson, Arvid
Working paper
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3126860Utgivelsesdato
2024-04Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Notater / Documents [293]
Sammendrag
I dette notatet sammenstilles og dokumenteres to ulike metoder som estimerer utbygging av
naturareal i perioden 2009 – 2023, SSBs matrikkelmetode og NIBIOs klimagassregnskap.
Det er kun utbyggingen av naturarealer som sammenlignes. Den totale utbyggingen som også
omfatter jordbruksareal og fortetting i bebygde områder, er større og er ikke omfattet av notatet.
Sammenstillingen av de aggregerte tallene gir resultater som stemmer godt overens, og
hovedinntrykket fra beregningene etter begge metodene er at utbyggingen av naturareal har ligget
relativt jevnt gjennom hele perioden.
Metodene har ulike styrker og svakheter, som både gjør at de kan komplettere hverandre og at de
hver for seg kan brukes til å forklare ulike forhold.
Matrikkelmetoden, som er SSBs foreløpige metode, er utviklet for å kunne gi raske estimater for
utbygging per år, der beregningene gjøres for hver enkelt kommune. Resultater fra arbeider der
metoden er benyttet, er hittil gitt på lands- og fylkesnivå. Metoden gir også mulighet for å gjøre
sammenligninger mellom ulike typer kommuner etter sentralitet, eller se på variasjoner i utbygging
for avstand til tettsted.
Bygninger i matrikkelen, med dato for igangsettingstillatelse, eller for når de er tatt i bruk, er
kartfesta utbygginger med relativ sikker tidfesting. I matrikkelmetoden blir tall for utbygging per år
derfor basert på bygninger fra matrikkelen. Utbygging av veg og andre areal uten bygninger, blir
estimert.
I det nasjonale klimagassregnskapet for arealbrukssektoren rapporteres årlig arealbruksendringer
til FNs klimapanel. Denne statistikken er basert på Landsskogstakseringen. Landsskogtakseringen
består at et permanent rutenett med prøveflater som dekker hele landet, med alle naturtyper og
ulike typer arealbruk. Denne statistikken har et fortrinn ved å kunne gi oppdatert og detaljert
informasjon om naturen som utbygges. Den har også et har sitt fortrinn når det kommer til å se
endringer lenger tilbake i tid, da de permanente prøveflatene er fulgt med gjentatte registreringer
fra de ble etablert rundt 1990.
Matrikkelmetoden og klimagassregnskapet bruker ikke samme startår for arealtilstanden. For
matrikkelmetoden er startåret 2011, mens for Landsskogtakseringens data kan utbygging beregnes
tilbake til da de permanente flatene ble etablert. Den samme bygningen kan derfor treffe et bebygd
areal i matrikkelmetoden, og et skogsareal i Landsskogstakseringen.
At de to metodene bruker ulik metode for tidfesting, vil nok ha betydning dersom man ser på
enkeltutbygginger, men ulikhetene kan jevnes noe ut når endringene sees over et lengre tidsrom, og
på et høyere geografisk nivå. I en sammenligning som her, der begge institusjoners resultater er gitt
som landstall og for 5-årsperioder, kan ulik tidfesting ha mindre betydning.
I matrikkelmetoden beregnes type utbygd natur basert på arealtypene bygningsomrissene treffer.
Klimagassregnskapet har en langt mer presis registrering av naturtyper, og dersom vi skulle bruke
klimagassregnskapets som er fasit for fordeling av naturtyper, så vil vi blant annet se at
matrikkelmetoden overestimerer utbygging på åpen fastmark.
Begge beregningene viser varig utbygging, og ingen av metodene fanger opp gjengroing i dette
arbeidet